Hvorfor er det alltid min skyld at mamma blir sint? Jente 14

Hei!

Det du forteller om høres ikke særlig hyggelig ut. Det høres ut som at du og moren din har kommet inn i et dårlig kommunikasjonsmønster. Det kan noen ganger være litt vanskelig å komme ut av sånt, når det først har satt seg fast.

Det første jeg vil si til deg er at det ikke er din skyld at mamma blir sint. Mamma er voksen og det er hennes ansvar for å roe seg selv ned, selv om dere krangler og hun er uenig med deg i noe. Mamma må ta vare på seg selv og følelsene sine også når det skjer noe vanskelig mellom dere. Men det kan jo være grunner - kanskje er mamma litt ekstra sliten om dagen, eller kanskje syns hun det er vanskelig å være mor til en tenåring? Jeg tipper du har forandret deg litt du og, i den siste tiden (tenåringer gjør gjerne det). Og så klarer ikke mamma helt å justere seg, og så ender det opp med at hun kjefter istedenfor å finne nye måter å kommunisere med deg på.

Jeg er enig med deg i at det virker urettferdig at moren din klager så mye på deg og ikke på søsteren din. Samtidig kan det jo hende at moren din sier mye til søsteren din når du ikke hører. Man får jo ikke med seg alt av det foreldre snakker med de andre barna sine om. Du kan jo spørre søsteren din hvordan hun opplever mamma? Kanskje har dere like erfaringer.

Hvis du vil si ifra til moren din om alle disse tingene, så prat altså med henne en gang dere er venner fra før av. Forsøk å komme med konkrete eksempler på situasjoner der du føler det blir dårlig kommunikasjon. For eksempel at hun sier at det er din skyld at hun blir sint, eller at hun virker å klage mer på deg enn søsteren din. Snakk mest om hvordan det føles for deg. Forsøk å si det uten å klage på mamma, da tror jeg hun hører bedre etter uten å bare kjefte tilbake. 

Ofte, når ting har låst seg fast i et dårlig mønster, kan det hjelpe å snu litt på det hele. Ikke være så fokusert på problemet men heller på hva du tror kan være løsningen. Så derfor: si til mamma hvordan du vil ha det, fremfor hvordan du ikke vil ha det. Tenk etter: hva savner du fra mamma? Hva skulle du ønske at hun sa/gjorde istedenfor det hun gjør nå? Det er det du burde fortelle. Kanskje hun blir glad for å høre hva du vil ha mer av?

Tenk også etter om det er ting du liker å gjøre sammen med mamma bare dere to, som dere ville hatt glede av. Foreslå det for henne. Å gjøre noe aktivt sammen kan skape samhold og felles erfaringer. Det er litt vanskeligere å være sint på hverandre etter at man har gjort noe hyggelig sammen!

Et annet tips er at de gangene moren din kjefter og klager på deg på en måte du ikke syns er rettferdig, kan du kanskje bare puste rolig inn og ut, og tenke inni deg at dette trenger du ikke "ta inn". Du kan tenke på det som et uttrykk for at hun er sliten eller ikke helt vet hvordan hun skal snakke med deg. Og så kan du bare forlate situasjonen uten å kjefte så mye tilbake, men si at dere heller kan prate senere.

Jeg håper noen av disse tipsene kan gjøre at du og mamma får det litt bedre. 

Det at du skriver inn hit og det at du har reflektert over forholdet mellom deg og mamma, får meg til å tenke at du er glad i henne og at du ønsker et bedre forhold til henne. Dette er jo egentlig veldig fint. Husk på at dette er det du vil få til, når du snakker med mamma.

Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som har flere tips til hvordan man kan snakke med foreldre som ikke alltid forstår. De tror jeg du vil ha nytte av å lese. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no