Søsteren min klager, mor og jeg krangler hver dag. Hva gjør jeg?

Hei!

Jeg forstår godt at det er slitsomt for deg nå. Det er urettferdig av moren din å legge skylda på deg når det gjelder stemningen hjemme hos dere. Stemningen og "rammene" i en familie er aller mest de voksne sitt ansvar. Det er de voksne som må sørge for at stemningen er trygg og grei og at alle familiemedlemmer kan føle seg respektert. Nå er det ikke sånn for deg kan jeg lese, og det er leit. Jeg skulle virkelig ønske at moren din "backet" deg bedre når søsteren din klager på stilen din.

Du skriver at søsteren din klager på deg hele tiden. Det kan tenkes at søsteren din er bekymret for deg og at hun egentlig lurer på hvordan det går med deg - kanskje er hun redd for at andre utenom familien skal kritisere deg for stilen din? Og så begynner hun å klage på deg, fordi det er for vanskelig for henne å si noe om den egentlige bekymringen hun bærer på. Det er ikke sikkert hun er bevisst dette selv en gang. Man er gjerne ikke det. Og det er typisk oss mennesker å kritisere og klage når vi inni oss egentlig føler uro eller bekymring. Det er akkurat som at de følelsene som kommer ut av oss er noen andre følelser enn de som egentlig er viktige, som ligger inni oss - "under overflaten". Jeg lurer litt på om det er det som skjer hjemme mellom deg og søsteren din. Og kanskje også med moren din, når hun begynner å krangle med deg i tillegg.

Du kan jo forsøke å ta en prat med moren din og/eller søsteren din en dag det ikke er krangling fra før og det er rolig. Si at du vil fortelle dem hvordan du egentlig har det, og be dem lytte til deg uten å si noe tilbake. Kjenn litt etter hva du selv føler "under overflaten". Forsøk å sette ord på det til dem. Kanskje er du såra? Kanskje føler du deg ikke respektert og sett for den du er? Er du sint? Kjenner du på skam, at det ikke er helt plass til deg i familien? Eller har du helt andre følelser? Forsøk å fortelle om følelsene du får av det som skjer hjemme (da kritiserer du ikke moren eller søsteren din, du bare sier hvordan du føler deg).

Forsøk også å tenke etter hva du skulle ønske at skjedde istedenfor. F.eks at dere kunne "heie" på hverandre som familie og snakke hyggelig til hverandre. At dere kunne respektere hverandre selv om dere har ulik stil og ulik måte å leve livet på. Du kan vise at du også er villig til å endre deg, ved å spørre dem om de føler seg respektert av deg - og om det er noe de vil at du skal gjøre for at ting skal bli bedre. Særlig søsteren din og du bør snakke om disse tingene, tenker jeg.

Det kan hende moren og søsteren din vil lytte til deg om du forsøker å legge det frem på denne måten. Hvis du ikke får til å si noe så kan du jo også skrive det i et brev og gi det til dem.

Kanskje kjenner du på at du også lar deg irritere av søsteren og moren din? Da kan du tenke at dette er ganske så normalt, og at det å kjenne seg annerledes enn familien sin egentlig er en nyttig ting. For når du blir eldre skal du flytte ut og finne din egen vei. Da kan det være hjelpsomt at du ikke er alt for tett knyttet til familien din for tiden. For hvis det ikke var sånn ville du kanskje aldri flytta ut? Og det er det jo meningen at du skal om ikke så alt for lenge:)

Fremover kan du jo bruke mest tid på å finne ut hva som passer for deg og hva du har det bra med. Og bruke tid sammen med mennesker som vil deg vel og respekterer deg for den du er. Da kan det bli plass i hodet til positive tanker og. Jeg håper du har folk rundt deg utenom familien som liker deg, og at du liker dem. Du kan lese mer her om det å kjenne seg annerledes enn familien sin og hva man kan gjøre. Jeg tror du vil like den artikkelen.

Når det gjelder dette med å gå ned i vekt og spise sunt så har jeg funnet frem noen artikler til deg som har mange gode tips. Jeg håper du kan lese dem så finner du litt mer ut av hva du kan gjøre med den saken:

• Gode vaner for en sunn hverdag
• Tips til et sunt kosthold
• Hvordan gå ned i vekt

Jeg håper dette ga deg noen svar og tips du kan bruke. Lykke til, skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no