Mamma er sint, jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke liker meg

Hei!

Du forteller at det har blitt så mye sinne hjemme at du nå begynner å lure på om mamma liker deg i det hele tatt. Det må være vondt for deg å ha det sånn! Jeg tror nok helt sikkert at mamma er glad i deg og liker deg, men at det har låst seg litt i kommunikasjonen mellom dere. Når voksne blir lett sinte kan det være fordi at andre ting i livet deres er vanskelig. Kanskje er det sånn for mamma?

Så husk på at dersom moren din blir lett sint så handler det nok mer om hvordan hun har det med seg selv, enn om at du gjør mye galt. Det kan tenkes at det er vanskelig for henne å være forelder til deg som har blitt tenåring og helt sikkert har andre måter å oppføre deg på nå, enn hva du hadde før. Du vil kanskje være mer selvstendig, du vil sikkert være mer for deg selv eller med venner, du gjør ikke alltid som hun sier, og du har sikkert et annet temperament innimellom du og? De fleste tenåringer endrer seg jo mye i den alderen som du er i nå. Det kan være sårt for mamma å oppleve denne endringen fra da du var yngre og mer knyttet til henne. Det kan være hun ikke helt vet hvordan hun skal være tenåringsforelder og istedenfor å forandre sin egen måte å oppdra deg på, så ender hun opp med å kjefte og være sint på deg. Gir det mening å se det sånn? Dette skjer med veldig mange foreldre og ungdommer i den alderen du er i nåog det pleier å gå over etter hvert. Jeg håper det kan være en trøst.

Hvis du vil prøve å gjøre noe med situasjonen så har jeg noen tips:

Prøv å snakke med mamma en gang dere ikke krangler og hun ikke virker sint. Kanskje etter at dere har gjort noe hyggelig, som å se TV sammen eller spist middag. Si til mamma at du har tenkt på en ting som du vil si, men som er litt vanskelig. Da håper jeg hun lytter. I forkant kan du ha tenkt etter: hva savner du fra mamma? Hva skulle du ønske at hun sa/gjorde istedenfor det hun gjør nå? Så er det du burde fortelle. Da skjønner mamma at du ønsker at dere to skal ha det bra sammen. Dette blir foreldre ofte veldig glade for å bli minnet på! For eksempel kan du si at du har lyst til at dere to skal snakke mer sammen på kveldene når det er rolig. Eller du kan si at du har det best hvis du får gjøre oppgaver hun gir deg innen en viss tidsfrist sånn at du selv kan bestemme akkurat når det skal være.

Videre, kan det være fint at du innrømmer at du vet at du noen ganger gjør dumme ting og. Hvis det er sånn at du helst ikke skal spise godteri så si at du skjønner at det er dumt og at du vil prøve å skjerpe deg på dette. Da ser mamma at du er villig til å gi en innsats og.

Tenk også etter om det er ting du liker å gjøre sammen med mamma som dere ville hatt glede av. Foreslå det for henne. Å gjøre noe aktivt sammen kan skape bedre samhold og dermed mindre grunn til å bli sint på hverandre. Man prater ofte bedre sammen når man gjør noe aktivt, fremfor om man bare "går rundt hverandre" hjemme i huset. 

Mennesker kan endre seg, men de må først ville det selv. Det kan jo være interessant for deg å høre hva mamma sier også, kanskje kan hun forklare litt om hvordan det er å være henne om dagen? Du kan også spørre henne hvordan hun hadde det hjemme med sine foreldre da hun var 14 år. Kan hun kjenne igjen at det er typisk å få ekstra med kjeft i denne perioden?

Hvis ting likevel ikke blir bedre så syns jeg du skal si ifra til noen andre voksne om det du opplever hjemme. Har du noen i familien din som du kan dra litt ekstra på besøk til? Det kan være godt med flere pauser vekke fra mamma. Du kan også be en voksen du stoler på om å snakke med henne.

Ellers, finnes det mange flinke folk som jobber med ungdommer og familier som opplever for mye krangling. Her finner du en tekst med kontaktinfo til flere andre steder du kan ringe til hvis mamma bare fortsetter å være sint. For dette kan jo ikke fortsette på samme måte, da kommer du til å bli helt utslitt.

Håper dette ga svarene du trengte, bare skriv til oss igjen hvis ting ikke blir bedre og du trenger flere råd.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no