Moren min krangler med oss alle, hun skriker. Får hun lov å være sånn?

Hei!

Nei, jeg tenker ikke at moren din kan få lov til å være sånn som du beskriver henne her. Grunnen til det er at hun får utbrudd og skriker til dere alle, på en måte som virker både stressende og skremmende. Det er i utgangspunktet ikke greit av voksne å skrike på barna sine. Men det er særlig ugreit at mamma skriker på de små barna, sånn som din lillesøster på 2,5 år. I tillegg beskriver du pågående krangler mellom henne og stefar, og mellom henne og deg, som bare blir verre og verre. Det høres veldig slitsomt ut. Selvsagt er det normalt å krangle innimellom i familier, men hvis det skrikes og krangles hele tiden - hver dag - da er det ikke greit lenger. Og det er de voksne sitt ansvar at det stopper.

Det er heller ikke greit at moren din nekter deg å ha det gøy og å leve ditt ungdomsliv. Selv om hun kanskje har det strevsomt på noe vis i sitt eget voksenliv og dermed har "kort lunte" om dagen, så kan hun ikke la det gå ut over deg slik du beskriver her at hun gjør. Jeg håper at du ikke lar deg styre for mye av moren din sine utbrudd, eller lar det som skjer gå inn på deg for mye.

Jeg håper du har noen andre voksne i familien/nettverket ditt som er mer trygge og stabile for deg. Vær gjerne mer sammen med de voksne i tiden fremover slik at du kan få litt ro og støtte. Det kan også være fint å snakke litt med en annen voksen i familien som du stoler på, om hvordan du har det hjemme. Jeg tror det er viktig at noen andre kan se og vite det som skjer.

For når moren din ikke klarer å se selv hvordan kranglene og oppførselen hennes påvirker familien, og stefar ikke gjør noe med problemet så mener jeg at det er alvorlig, og du altså bør si ifra til noen andre voksne utenom familien om det som skjer hjemme hos dere.

Hvis du ikke har noen voksne du kjenner fra før av å si ifra til, så kan du kontakte barnevernet eller familievernet og fortelle det du har fortalt her. Du trenger ikke si ifra til moren/stefaren din at du ringer dem, du kan ringe helt på egenhånd. Les mer i linkene om hvordan de jobber.

Hvis du vil, kan du være anonym i starten. Om du forteller det samme som du har fortalt her til oss, så vil du få råd og støtte i forhold til hva du bør gjøre videre. Du kan godt si at vi på ung ba deg ringe.

Dersom du sier ifra så håper jeg du kan tenke at du gjør det for å ta vare på både deg selv - men også dine yngre søsken som nok heller ikke har det så bra med all skrikingen og utbruddene fra mamma. Hvis det blir koblet på litt hjelp så kan det hende mamma får det bedre og, hun kan trenge litt støtte og veiledning for å finne ut hvordan hun kan være en roligere forelder for dere.

Jeg håper dette ga svarene du trengte, og at det vil hjelpe å si ifra. Jeg har i tillegg lagt ved noen artikler under svaret mitt som gir flere tips. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no