Moren min skriker på meg, jeg orker ikke leve med henne mer

Hei!

Det er forståelig at du ikke orker å leve med en mor som bare skriker på deg hele tiden. Jeg får inntrykk av at du opplever mye redsel og at du må gå rundt og "passe på" fordi du aldri vet når dette kan skje? Sånn skal det ikke være, alle barn fortjener å bli behandlet på en trygg måte av sine nærmeste.

Har du snakket med moren din om hvordan det er for deg at hun skriker så mye? Det anbefaler jeg deg å gjøre. Tips til hvordan du kan snakke med henne:

Ta praten når det er rolig mellom dere. En gang mamma ikke skriker og ikke når dere kranger om noe fra før.

Snakk mest om hvordan du har det, ikke hva mamma gjør feil. For eksempel kan du si at du blir redd av å bli skreket på og at du går rundt med stress inni deg fordi du aldri vet når det kan skje.

Du kan også fortelle henne at du savner at hun er rolig og at dere har det fint sammen. Si at du håper hun kan snakke og ikke skrike, om hun vil si deg noe. Det er bedre enn å f.eks si: "mamma, du bare skriker på meg hele dagen, jeg orker ikke være her mer!". Da blir det nok heller bare mer skriking fra moren din og hun kan komme til å ville forsvare seg istedenfor å høre på deg.

Hvis ting likevel ikke hjelper så håper jeg at du har andre voksne i livet ditt som er snille og rolige med deg. F.eks en forelder til, besteforeldre, tanter/onkler, foreldre til en god venn. Vær mer sammen med disse voksne i så fall. Dra mer på besøk, merk etter hva de sier til deg som er fint. Det må ikke bare være mammaer som er viktige, det kan jo være andre voksne og. Hvis du har noen slike voksne rundt deg så vil jeg også anbefale deg å fortelle dem om hvordan ting er hjemme, og be om hjelp til å snakke med moren din. Noen ganger hører foreldre bedre etter og forstår alvoret, om en annen voksen sier ifra.

Hvis du ikke har noen slike voksne, og det ikke hjelper å si ifra til moren din så må du si ifra til noen andre utenom. Kan du lese her under overskriften "hvem kan du snakke med?" om steder du kan ta kontakt for å få hjelp med situasjonen hjemme. Og lese her om det å ville flytte hjemmefra før man er 18 år og hva som er mulig og ikke.

I begge linkene er det mange ulike tips til steder ungdom kan ta kontakt når de ikke synes ting er greit hjemme. Det er ikke så farlig akkurat hvem du tar kontakt med, men at du sier ifra til noen, er viktig.

Håper dette ga svarene du trengte. Bra du sier ifra når du ikke blir behandlet bra!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no