Moren min tar telefonen min for alt. Jeg sitter hjemme og gråter

Hei!

Det du forteller at moren din gjør er ikke greit. Hun reagerer alt for sterkt på de tingene som skjer imellom dere. Jeg skjønner at du gråter over dette, du blir behandlet strengt og du får ikke den friheten du har krav på.

Det er så klart vanlig å måtte hjelpe til med husarbeid hjemme eller at man som ungdom har ansvar for å rydde rommet sitt. Men moren din skal likevel ikke straffe deg, nekte deg fritid eller skrike på deg om ting ikke skjer slik hun ønsker.

Dere må være to om å lage avtaler om husarbeid, så de også passer for deg. Dette kan du og moren din gjøre i "fredstid", altså på en rolig stund uten krangel. Dere kan avtale hvilken type husarbeid du skal gjøre i løpet av uken og innen når rommet skal være ryddig. Det beste er å lage en plan i starten av uken. Og så bør du få styre tiden din selv ut over det. Du bør også få dra på fotballtrening - uansett! Det er en viktig ting for ungdom å ha fritidsaktiviteter de liker.

Her er en tekst om hva vi på ung mener er normale oppgaver å få ansvar for som ungdom på din alder. Du kan bruke den som utgangspunkt når du lager avtale med moren din. Vis gjerne teksten til henne og ta en prat om hva som er rimelig at hun forventer av deg når det kommer til husarbeid. Jeg håper det kan gå bra om du forsøker deg på en slik prat når hun er rolig. Kanskje helst på et tidspunkt når rommet ditt er ryddet og husarbeidet er gjort.

Hvis det ikke hjelper å prate og hvis moren din fortsetter å ta telefonen din, skrike på deg eller nekte deg fotballtrening så må du rett og slett fortelle om det til en annen voksen som kan hjelpe deg. For slik som dette skal du slippe å ha det.

• Det første du kan gjøre da er å ringe til noe som heter "Røde Kors-telefonen". De som jobber der har masse erfaring med å snakke med ungdommer som blir kontrollert for strengt og som har foreldre som skriker eller straffer. De kan gi deg råd og hjelp i akkurat din situasjon. Du kan være anonym hvis du vil.
• Et annet sted du kan ringe er Alarmtelefonen for barn og unge. Det er en litt lignende type telefon som den jeg foreslo over her.
• Du kan også si ifra til noen andre voksne som kjenner deg og du føler deg trygg på, feks. læreren din. Voksne har plikt til å gripe inn når de får høre om barn/ungdom som blir utsatt for negativ kontroll. Så de må da ta tak og hjelpe deg.

Jeg håper dette vil løse seg om du får brukt noen av tipsene mine. Jeg håper moren din vil roe seg, hun høres veldig stresset og sliten ut, for man blir gjerne sint og streng når man egentlig har det dårlig selv inni seg. Men uansett hva det er med moren din så har du likevel rett til å bli behandlet trygt og med respekt. Alt godt til deg<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no