Jeg og moren min krangler mye, hun skriker til meg.

Hei!

Jeg syns det er vondt å lese hvordan moren din skriker til deg og at dere krangler så mye. Jeg forstår at du syns dette er slitsomt, ingen liker å krangle.

Så - hvorfor gjør foreldre sånne ting, hvorfor har de så høye forventninger? Kanskje er det slik at moren din egentlig bryr seg veldig om hvordan det vil gå med deg og at du skal bli oppdratt bra. Og så blir hun streng og sint og skriker til deg, når hun egentlig vil veilede deg og hjelpe deg med å få til ting. Det kan også hende hun kjenner at hun ikke får til å være mamma slik hun ønsker, og så "tar hun det ut" på deg istedenfor å tenke hva hun selv må endre på. Det kan i tillegg hende at hun ble oppdratt på lik måte selv, med foreldre som skrek og kranglet med henne da hun var liten, og så har hun aldri lært noe annet.

Som du skjønner tenker jeg det kan være mange grunner. Men det å skrike og krangle og ha høye forventninger hjelper jo lite for oppdragelse. Det gjør bare at barnet/ungdommen føler seg dum, blir redd og begynner å mislike både seg selv og foreldrene sine mer. Jeg vet ikke om du kan kjenne deg igjen i det?

Du skriver at moren din kan bli "et mareritt". Det er et sterkt ord. Og når du i tillegg skriver at du noen ganger tenker på at en løsning for å komme vekk fra det er å drepe deg selv, så forstår jeg at dette er ganske ille. Nå vet ikke jeg hva moren din helt konkret gjør når hun blir "et mareritt" men hvis det er sånn at hun skriker hele tiden og sier så stygge ting til deg at du f.eks blir redd eller skikkelig krenka, så er det over grensen for hva som er greit at foreldre gjør. Les mer om hva som er OK og ikke når det gjelder sinte foreldre i denne artikkelen .

Jeg mener at moren din trenger hjelp til å finne andre måter å være på ovenfor deg slik at det blir tryggere hjemme. Mange foreldre har sterkt temperament og de skjønner ikke at deres væremåte er skummel for barna. Mamma trenger å forstå hvordan hun påvirker deg negativt.

Kanskje føles det umulig å snakke med mamma om saken? I en krangel blir man gjerne sint og da er det lett å rope eller skrike til hverandre. Da er det ingen som hører på hverandre, og man kan bli redd hvis krangelen blir voldsom. Hvis man er både sint og redd klarer man ofte ikke å tenke like klart, og da hører man enda mindre etter. Noen tips for å roe ned en krangel er å:

• trekke deg vekk fra krangelen hvis den blir voldsom (gå på rommet eller en tur ut, gå til en venn).
• trekke pusten og la tankene komme litt på plass før du fortsetter å si noe.
• prøve å starte samtalen igjen når dere har roet dere ned.

Videre kan det hjelpe å si hva du liker og vil ha mer av ved å påpeke det som er bra. Da kanskje mamma gjør det oftere. F.eks "mamma, i dag likte jeg når du spurte meg om (.....)" eller; "mamma, når du sa (....) til meg, så ble jeg glad" eller; "i går når vi gjorde (...) hadde jeg det gøy". Dette var noen tips.

Jeg skjønner jo at du ikke ønsker flere råd om hvor du skal si ifra, det er ikke rart ettersom det bare ble verre sist du forsøkte. Men det er viktig at du vet at du kan ringe barnevernet der du bor. Du trenger ikke å si hvem du er når du ringer, hvis du ikke vil og du kan be dem vente med å kontakte moren din. Du kan fortelle dem det du har fortalt her. Den du snakker med kan hjelpe deg å finne ut hva du burde gjøre videre. Sjekk denne artikkelen for å få info om hvordan du kan komme i kontakt med barnevernet der du bor. Si gjerne at vi på ung anbefalte deg å ringe dem. Ta gjerne med deg en venn eller en voksen du stoler på når du ringer.

Uansett om du vil ringe barnevernet eller ikke så syns jeg det er fint om du klarer å si ifra til mamma.

Jeg håper dette var til hjelp. Det er fint du sier ifra når du ikke har det bra hjemme. Jeg ønsker deg alt godt, lykke til. Skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no