Mamma skriker og kjefter, derfor er jeg aldri hjemme. Gutt 13

Hei!

Det er ikke hyggelig av moren din å skrike til deg! Jeg forstår at du syns dette er slitsomt, ingen liker å bli skreket til.

Så - hvorfor gjør foreldre sånne ting? Du skriver at pappa ikke bor hjemme lenger. Kan det hende at moren din syns det er vanskelig å være alene med dere og at hun er sliten? Det er lettere å bli kjeftete og å skrike da. Kanskje kjenner mamma på at hun ikke får til å være forelde slik hun ønsker, og så "tar hun det ut" på deg istedenfor å tenke hva hun selv må endre på. Det kan i tillegg hende at hun ble oppdratt på lik måte selv, med foreldre som skrek og kranglet da hun var liten, og så har hun aldri lært noe annet.

Som du skjønner tenker jeg det kan være mange grunner. Men det å skrike og kjefte på barna sine hjelper jo lite for oppdragelse. Det gjør bare at barnet kan føle seg dum, bli redd og begynne å mislike både seg selv og foreldrene sine mer. Jeg vet ikke om du kan kjenne deg igjen i at det er sånn for deg?

Du skriver at du nesten alltid er ute, på grunn av moren din sin skriking. Det kan jeg forstå. Det å være mer ute er jo en måte å beskytte seg på. Når du er ute får du en pause, og det kan du jo trenge. Samtidig tenker jeg det er viktig at du får snakket med mamma om det du føler på, sånn at du også kan slappe av hjemme og dere kan få et bedre forhold. Alle barn og unge fortjener å ha det trygt i familien sin.

Så hvordan få til dette? Det første er jo å klare å roe det ned hvis det først har starta med kjeft og skrik. Noen tips:

• hvis mamma begynner å skrike og du blir redd, så er det beste å si rolig at du ikke liker når det blir så høye stemmer, og deretter trekke seg vekk fra krangelen (gå på rommet eller en tur ut, gå til en venn, litt sånn som du gjør nå).
• trekke pusten og la tankene komme litt på plass før du eventuelt fortsetter å si noe, eller får lyst til å skrike tilbake.
• prøve å starte samtalen igjen når dere har roet dere ned.

Når dere er rolige kan du forsøke å si til mamma at du syns det er ubehagelig å bli skreket til og at du vil at dere to skal få det litt roligere og bedre sammen. Da kan det hjelpe å si hva du liker og vil ha mer av ved å fortelle mamma det som er bra. Da kanskje mamma gjør det oftere. F.eks "mamma, i dag likte jeg når du spurte meg om (.....)" eller; "mamma, når du sa (....) til meg, så ble jeg glad" eller; "i går når vi gjorde (...) hadde jeg det gøy". Dette var noen tips.

Hvis det blir umulig å snakke med mamma og ingenting endrer seg, så kan du kontakte et familievernkontor der dere bor. Du kan godt starte med å ringe til dem alene, foreldre trenger ikke vite at barn ringer. Du kan fortelle det samme som du har skrevet her og spørre om å få komme på en samtale. Den du snakker med på familievernkontoret kan finne ut sammen med deg hva dere kan gjøre videre for at ting skal bli bedre hjemme med mamma. De som jobber på familievernkontor er vant til å snakke med mange forskjellige familier som har krangling, og de kan også bidra til å undersøke løsninger.

Jeg håper dette var til hjelp. Det er fint du sier ifra når du ikke har det bra hjemme. Jeg ønsker deg alt godt, lykke til. Skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no