Hater moren min, hun gir meg straff og vi bare krangler.

Hei!

Dette høres veldig slitsomt ut for deg. Du krangler med moren din hver dag, skriver du, og hun skriker på deg. Du skriver også at hun straffer. Nå vet jeg ikke hva slags straff det er snakk om, men det er uansett forståelig at du nå kjenner på sterke følelser, som hat. Man kan tenke på det som en helt normal reaksjon på en situasjon som er vanskelig! Kanskje er det det som skjer mellom deg og mamma som du hater, mer enn at du faktisk hater moren din?

Når du forteller at moren din straffer deg hele tiden og bare krangler og skriker, så får jeg tanker om at hun ikke har det så bra med seg selv heller. Kanskje hun ikke klarer å være en sånn forelder som hun egentlig vil og så lar hun det gå ut over deg? Kanskje er hun sliten og stressa av helt andre grunner? Når man ikke har det bra selv som voksen klarer man ikke alltid å være en god og trygg nok forelder. Jeg håper du kan forstå moren din på denne måten, og dermed tenke at det ikke er din skyld at det alltid blir krangling. Det er moren din, som er voksen, som har hovedansvar for stemningen og tryggheten hjemme hos dere.

Du spør hva du skal gjøre - jeg har noen forslag.

Kan du forsøke å snakke med moren din en dag det er rolig og dere ikke krangler fra før av? Når man er rolig er det som at man hører bedre etter hva den andre sier og man klarer bedre å snakke uten å kjefte tilbake.

Forsøk å fortelle mamma hva du selv føler og vil uten å klage på henne. Da kan det være lettere å forstå uten å bli sur eller bare gi deg en ny straff. For eksempel kan du si: "Mamma, jeg er så sliten av at vi krangler. Jeg har en følelse av at du ikke bryr deg om meg og det gjør meg lei meg. Jeg skulle ønske at du oftere snakket rolig til meg og sa ting om meg som også er bra". 

Dette er bare forslag til ord du kan bruke. Men jeg håper du forstår poenget: Snakk om deg selv og hvordan du har det ut ifra det som skjer. Fokuser på det som kan hjelpe fremfor det som ikke hjelper. Da kan det hende hun blir vekket litt opp og skjønner hvordan du faktisk har det. Du kan jo også spørre henne hva hun tror skal til for at dere skal krangle mindre. Om hun sier noe, er det viktig at du blir sittende rolig og at du bekrefter at du hører hva hun sier, uten å bli irritert tilbake (selv om du ikke er enig). Da kan praten fortsette på en roligere måte og. Kanskje kommer dere frem til noen løsninger, og avtaler på hvordan dere skal ha det hjemme fremover så det blir mindre krangling og straff?

Hvis det ikke hjelper å prate med mamma så håper jeg du har noen andre voksne i livet ditt som du kan fortelle til. Et annet familiemedlem, foreldre til en venn, en god lærer du har, en trener, eller andre. Det er viktig at noen vet litt om hvordan du har det hjemme. Kanskje en annen voksen kan snakke litt med mamma for deg, og fortelle at du har det vanskelig hjemme? Kanskje kan du være litt ekstra på besøk hos andre i perioden fremover og, sånn at du får pause fra all kranglingen?

Hvis du ikke kommer på noen voksne du kjenner, så syns jeg du skal snakke med voksne som jobber med å hjelpe ungdom. Det kan være helsesykepleier på skolen din, eller på helsestasjon for ungdom. Det kan også være familievernkontor eller barnevern. Alle disse jobber med å snakke med ungdom som har det vanskelig med familien sin og som ikke finner ut av det. Det er gratis hjelp, og du kan ta kontakt på egenhånd uten å si ifra til mamma først. De kan snakke med deg alene eller med deg og mamma sammen, når du er klar. Les mer om de ulike tingene i hver link.

I tillegg håper jeg at du kan tenke gjennom hva andre, f.eks venner, liker ved deg og synes du er god til. Da kan du glede deg over det. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det mamma sier bli litt mindre viktig i livet ditt. Lytt mer til de menneskene som løfter deg opp og som gjør deg sterk og glad. Da vil du ha det bedre med deg selv!

Jeg håper dette var til hjelp og at du får det bedre med mamma snart. Jeg har også lagt ved noen artikler under svaret mitt som har flere tips! Lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no