Krangler mye med moren min, jente 13

Hei!

Jeg skjønner godt at du ikke vil bo hos moren din hvis hun hele tiden blir sint på deg! Ingen liker jo å bli kjefta på, særlig når det skjer igjen og igjen. Når jeg leser det du skriver får jeg inntrykk av at du ønsker deg mer privatliv og at moren din skal kjefte mindre på deg.

Du har nettopp blitt tenåring, kan jeg se. Det betyr at du kanskje har endret deg litt i det siste, du og? Det er vanlig å få litt mer behov for privatliv og bli litt fortere irritert på foreldrene sine når man er i begynnelsen av tenårene. Når mamma ikke forstår at du har endra deg og nå trenger mer space, så tolker hun deg kanskje istedenfor som avvisende (når du f.eks vil låse døra til rommet). Hun tenker muligens at du er frekk og uinteressert, og da er det typisk å reagere med å bli sur og si at det som skjer er din skyld. Og selv om det ikke er det, så bare øker kranglingen mellom dere. Gir det mening å se det sånn, syns du?

Jeg skulle ønske at mamma skjønte mer av hvordan det er for deg å bli tenåring og ønske mer privatliv. Og at hun ga deg lov til å være litt irritert uten å si at det er din skyld. Hadde hun gjort det så hadde dere kanskje klart å prate bedre sammen?

Jeg tenker at du bør forsøke å få til en prat med mamma en gang dere ikke krangler fra før av, og når dere har det rolig. Da er det større sjanse for at dere klarer å høre på hva hverandre sier uten å bare bli sinte.

Når du snakker, så forsøk å være så ærlig du kan om det du føler. Si gjerne at du vil at moren din skal høre på deg, uten å avbryte. Fortell at du tar opp saken fordi du ønsker et bedre forhold til henne. Trikset er også å forsøke å bare snakke ut ifra deg selv uten å kritisere. F.eks:

"I den siste tiden syns jeg at det har blitt for mye krangling mellom oss. Jeg kjenner at jeg blir lei meg og sliten av det, for jeg vil jo egentlig at vi skal ha et fint forhold. Jeg har endra meg litt nå, jeg merker at jeg trenger mer privatliv og jeg håper du kan respektere det. Og jeg lurer på om vi kan finne ut sammen hvordan vi kan krangle mindre."

Dette er så klart bare et eksempel, du må finne dine egne ord. Men jeg håper du forstår poenget mitt - hvis du klarer å snakke slik så sier du ingenting dårlig om moren din, du snakker bare om dine egne tanker og følelser og hva du ønsker. Da er det nok lettere at hun forstår og vil samarbeide med deg. Målet må være at dere snakker sammen om hvordan dere ønsker å ha det hjemme. Hvis ikke du vil si dette kan du også skrive det ned til henne i et brev eller en sms.

Hvis ting likevel ikke blir bedre, så kanskje du skal ta kontakt med noen voksne som kan hjelpe utenfra. For eksempel helsesykepleier på skolen din? Han/hun kan prate med deg om hvordan du har det, og (hvis du vil det) invitere med mamma på en samtale dersom du syns det er vanskelig å si ting til mamma selv. Husk at helsesykepleier har taushetsplikt så det er helt ufarlig å komme innom for en prat.

Det er leit å høre at du ikke kan bo så mye som du egentlig ønsker hos pappa. Jeg håper at du kan være mye sammen med han, selv om jobbsituasjonen hans er som den er. Husk at du har rett til å bli hørt når det gjelder hvor du vil bo. Det står i barneloven. Pappa er også din forelder og han må være med å samarbeide om bofordeling sånn at det også passer med hva du vil. Det betyr kanskje at han må justere jobbsituasjonen sin i noe grad. Du kan godt snakke litt med helsesykepleier om dette også.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har funnet frem en del fine artikler til deg som handler om hva man kan gjøre når det blir mye krangling hjemme. Les dem gjerne, så får du flere tips. Jeg håper du får funnet ut av det med moren din og at ting hjemme blir bedre for deg snart. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no