Spørsmål og svar

Har mamma lov til å kjefte når jeg blir sur og lei meg?

Jente, 13

Noen ganger jeg har tapt i et spill, eller at jeg ikke får viljen min, begynner jeg å grine da sier mamma «herregud, nå må du slutte det er bare et spill» og noen ganger sier hun «det er ikke alltid barn som får bestemme over seg selv, de voksene vet best» jeg blir sur på hun å går inn på rommet å smeller igjen døren, da kommer hun etter meg å kjefter å sier «du smeller ikke døren så hardt igjen, det gjør du bare ikke!» så vist jeg skal svare hun så sier hun «NEI, jeg vil ikke høre mer, du kan være på rommet ditt helt til du har tenkt å oppføre deg» så går hun ut av rommet mitt, har hun lov til å kjefte på meg bare fordi jeg er sur å lei meg å smeller igjen døren? Jeg pleier egentlig å snakke med hun når vi krangler at vi fikser opp, men noen ganger vil jeg ikke snakke med hun, fordi jeg vil helst være alene, mamma sa «gå på rommet ditt vist di ikke vil snakke med meg» så smelte jeg igjen døren, så ble hun sur å kjeftet, har hun lov til å kjefte?

Svar

Hei du.

Det er veldig forståelig og helt OK at du ikke alltid vil snakke med mamma etter en krangel, eller når du er sur og lei.

Du spør om hun har lov til å kjefte. Svaret på det er jo egentlig ja. Foreldre har lov til å kjefte iblant, og de har lov til å irettesette, så lenge de ikke skremmer eller krenker barnet sitt. Men det betyr ikke at kjeft hjelper noe særlig. Kjeft gjør ting ofte bare verre - den som blir kjeftet på blir jo bare mer lei seg, trekker seg mer vekk, og får ennå mindre lyst til snakke med forelderen sin. Kan du kjenne deg igjen i at det er sånn for deg?

Jeg tenker at moren din bør huske på at det er helt normalt å bli sur og lei seg når man er en ungdom som diskuterer med foreldrene sine. Gråten kan komme lett, helt ut av det blå, og særlig i starten av puberteten, i den alderen du er i nå. Grunnen til dette er at i puberteten så blir kroppen og hjernen full av nye hormoner som gjør at alle følelser oppleves mye sterkere. Det er en helt naturlig og nødvendig utvikling mot å bli voksen og det skjer med alle ungdommer. Opplevelsen av å ikke kunne styre følelsene sine kan være fortvilende, men husk - dette er normalt og det går over etter hvert.

Det er også vanlig at man blir mer irritert på foreldrene sine i tenårene og i puberteten. Det å ta avstand fra foreldre og ville være mer alene, er en naturlig utvikling mot å løsrive seg fra dem og gjøre seg klar for "voksenlivet". For det er jo meningen at du etter hvert skal bli mer og mer selvstendig og så flytte ut. Da er det rett og slett lurt at du liker litt mindre enn da du f.eks var syv år, å få trøst eller å alltid ville søke mot mamma når du er sur og lei deg.

Kanskje mamma har glemt litt å følge med på utviklingen din og at du er ungdom nå. Kanskje tolker hun din væremåte som at du er frekk og provoserende, mer enn at du er i puberteten og at det da er vanlig med litt ekstra drama og følelser? Det kan hende, mange foreldre blir nemlig litt overrasket over at barna deres (som alltid har gjort som de har sagt og alltid har trengt trøst og hjelp) endrer oppførsel når de blir i tenårene.

Du kan hilse fra meg og vise mamma en fin nettside som heter foreldrehverdag. Der kan mamma lese litt om de mest vanlige endringene som skjer når man går fra å ha et barn til å ha en tenåring. Mamma kan også finne noen gode råd der, om hvordan hun kan snakke med deg og ordne det til hjemme så det ikke blir så mye krangling og leie situasjoner for dere. Det er jo begge sitt ansvar at det er OK hjemme, men aller mest mamma sitt, for hun er voksen.

Kanskje dere kan ta en prat sammen også dere to, en gang dere ikke krangler fra før? Snakk litt om hvordan det er for dere begge at du nå er tenåring og at du har det litt annerledes inni deg. Snakk om hva dere syns er vanskelig og hvordan dere kan hjelpe hverandre til å ha det greit sammen selv om du har mye følelser inni deg. Jeg håper dere kan få til det. I denne artikkelen finner du noen gode tips fra oss i ung om hvordan en sånn prat med foreldre kan bli så grei som mulig.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 12.7.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål