Alle i familien min er bare sure på meg

Hei!

Så leit at det har blitt så mye surhet og kjeft fra familien din mot deg! Det er egentlig ganske vanlig at foreldre og ungdommer er sure på hverandre. Men det er ikke hyggelig hvis det har gått så langt at du ikke føler deg velkommen med dem og bare vil være på rommet. Og så i tillegg blir du klaget på fordi du trekker deg vekk! Jeg forstår at dette ikke er greit for deg.

Jeg tror det kan være lurt at du forteller dem litt om det du tenker på. Det kan hende at det eneste familien din ser er at du er sur, også er det det de reagerer på. De ser ikke de følelsene som er bak - nemlig at du også er lei deg og har det vondt inni deg når du får kjeft og trekker deg unna. Jeg tror det er lurt at de får vite litt mer om det!

En dag det virker å være OK stemning hjemme, så kan du forsøke å snakke med den av foreldrene dine som du føler deg mest trygg på. Du kan starte med å si at du har noe viktig du vil si og be om å bli lytta til. Kom deretter med konkrete eksempler på situasjoner der du opplever surhet, og opplever å få mye kjeft. Si hvordan det føles å være deg i disse situasjonene, uten å klage på familien.

Forsøk deretter å foreslå alternative måter du ønsker at de andre i familien skal være på mot deg. Hva ville det hjelpe at de sa og gjorde istedenfor det de gjør nå? F.eks kan du si noe sånt som:

• "jeg skulle ønske dere kunne spørre meg hvordan jeg har det, når jeg kommer hjem fra skolen og virker sliten".
• "jeg kan mange ganger tenke at dere andre har det mye bedre enn meg, at det bare er jeg som har det vanskelig. Så jeg lurer på hvordan dere andre faktisk har det og hva dere tenker om situasjonen?".
• "jeg skulle ønske dere oftere inviterte meg ned i stua sammen med de andre"
• Kanskje dere kan snakke mer med meg og spørre om jeg vil komme ut av rommet mitt? Det hadde jeg likt."

Du må så klart finne ord som passer for deg. Men hvis du sier litt sånne ting som dette, så fokuserer du mest på hva du tenker selv, og på løsninger. Det kan være lettere for familien din å gjøre mer av det du vil om du sier konkret hva du tenker kan hjelpe. Hvis du ikke vil si dette så kan du kanskje skrive det isteden? I et brev eller i en sms.

Jeg håper dette ga deg noen ideer til hvordan du kan gå frem for at det skal bli mindre surhet hjemme. Altså: vis de andre i familien din at du er noe mer enn bare sur. At dette også er vondt og at du blir lei deg av å få så mye kjeft, at du føler deg utenfor.

Og husk at det faktisk er lov for ungdommer og, å være på rommet, være sure og lei, uten at foreldre trenger å kjefte så mye for det. Det er helt vanlig at ungdommer er sånn - og det burde særlig foreldrene dine tolerere.

Jeg har lagt ved noen artikler under her som handler om det å krangle med familien og hvordan man kan snakke med dem. Leser du dem så får du ennå flere tips. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no