Familien kjefter hele tiden, hva kan jeg gjøre? Gutt 13.

Hei!

Det høres ikke godt ut å være deg hjemme for tiden. Du forteller om kjefting og surhet hele tiden og at du ikke føler du kan stole på familien din. Når du er lei deg, begynner foreldrene dine bare å kjefte. Det kan gjøre lei seg-følelsen enda sterkere, og at man bare trekker seg ennå mer unna foreldrene sine. Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i det? Om man trekker seg mer unna som ungdom blir foreldre kanskje bare mer oppgitt og kjeftete fordi de tolker ungdommen sin som uinteressert og kanskje frekk. Og så er man inne i en dårlig spiral det er vanskelig å komme ut av!

Jeg skulle mange ganger ønsket at foreldre kunne være tankelesere. Det ville løst så mye! Da ville de skjønt at bakenfor det de ser og tror, der er det en gutt som er lei seg og trenger å bli sett og fått omsorg. For det er det jeg tror du trenger nå?

Du spør hva du skal gjøre. Jeg lurer på om du kan klare å snakke med foreldrene dine om det som du skriver? Du kan ta en prat med dem en dag dere ikke krangler fra før av og ting er rolig. Jeg tror det vil være lettere for dere å høre på hverandre da, for når man allerede krangler er det som at ører og fornuft slutter å virke og man blir sint og mest opptatt av å si hva den andre gjør feil. Men hvis man prater i "fredstid" så hører man bedre på hverandre, rett og slett.

Det er viktig at foreldrene dine får vite at du er mye lei deg. Kan du forsøke å sette ord på hva du tror kunne gjort situasjonen hjemme bedre? Jeg har funnet frem en artikkel til deg med råd om hvordan man kan snakke med foreldre om vanskelige temaer, som krangling. Den er her. Les den hvis du vil, jeg håper du finner noen flere tips der du kan bruke.

Det hadde vært fint om du også hadde kunnet snakke med helsesykepleier eller en annen voksen på skolen eller rundt deg, som du tror kunne forstått hvordan du har det. Noen ganger trenger foreldre nesten en følelsestolk! En som kan oversette for foreldre slik at de ikke bare ser en ungdom som er sur eller trekker seg vekk, men en ungdom som fortsatt trenger foreldrene sine.

Foreldrene dine har også vært tenåringer, selv om samfunnet var annerledes den gangen. Du kan kanskje minne dem på det? Du kan spørre dem hvordan de hadde det med sine foreldre da de var på din alder. Opplevde de mye krangling og, og hva krangla de om? Gjennom å tenke litt tilbake på sin egen ungdomstid så kan det hende at foreldrene dine skjønner litt mer av hvordan det er for deg nå. Det kan hjelpe.

Et siste tips jeg vil gi deg er at du foreslår at dere gjør noe hyggelig sammen, en aktivitet. Gjerne utenfor huset. En aktivitet der dere fokuserer på en felles ting uten at dere nødvendigvis snakker så mye sammen, kan være fint. Da skaper dere minner og får en felles erfaring. Det er litt vanskeligere å krangle etter å ha hatt en hyggelig stund sammen.

Jeg  har lagt ved to andre artikler også. En er om det å ha det strengt hjemme, og den andre gir noen råd for hva man kan gjøre når man føler seg nedfor eller mentalt sliten. Les disse hvis du vil.

Jeg håper du har funnet noen råd eller tanker her som du synes var nyttige.  Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no