Mamma og pappa er sure på meg hele tiden, klarer ikke mer. Jente 15

Hei!

Det høres ikke godt ut å være deg hjemme. Du forteller at mamma og pappa er sure hele tiden, og kjefter på deg for alle mulige ting. Det virker ikke som om de skjønner hvordan det er å være ungdom. Du beskriver det godt når du bruker ordet karusell, akkurat sånn tror jeg mange andre på din alder også føler det! Humøret svinger, følelsene svinger, energien svinger og alt rundt i livet (f.eks venner) svinger. Det er ikke rart man blir sliten!

Jeg skulle mange ganger ønsket at foreldre kunne være tankelesere. Det ville løst så mye! Da ville de skjønt at bakenfor det de ser og tror av mas og kanskje frekkhet, der er det en jente som snart ikke føler hun klarer mer, og som prøver å mestre dette livet som for tiden går veldig opp og ned.

Du skriver at du ikke lenger vet hva du skal gjøre. Men jeg lurer på om du kan klare å snakke med foreldrene dine om det som du skriver? Du kan ta en prat med dem en dag de ikke er sure fra før av og ting er rolig. Jeg tror det vil være lettere for dere å høre på hverandre da, for når man allerede er full av følelser, så er det som at ører og fornuft slutter å virke og man blir sint og mest opptatt av å si hva den andre gjør feil. Men hvis man prater i "fredstid" så hører man bedre på hverandre, rett og slett.

Det er viktig at foreldrene dine får vite at du ikke har det så lett inni deg. Kan du forsøke å sette ord på det? Og på hva du tror kunne gjort situasjonen hjemme bedre? Det er lurt å fokusere på løsninger og det som kan hjelpe. Jeg har funnet frem en artikkel til deg med råd om hvordan man kan snakke med foreldre om vanskelige temaer. Den er her. Les den hvis du vil, jeg håper du finner noen flere tips du kan bruke.

Det hadde vært fint om du også hadde kunnet snakke med helsesykepleier eller en annen voksen på skolen eller rundt deg, som du tror kunne forstått hvordan du har det. Noen ganger trenger foreldre nesten en følelsestolk! En som kan oversette for foreldre slik at de ikke bare ser en ungdom som er masete og gjør dumme ting, men en ungdom i en karusell som fortsatt trenger foreldrene sine.

Foreldrene dine har også vært tenåringer, selv om samfunnet var annerledes den gangen. Du kan kanskje minne dem på det? Du kan spørre dem hvordan de hadde det med sine foreldre da de var på din alder. Opplevde de mye krangling og, og hva krangla de om? Gjennom å tenke litt tilbake på sin egen ungdomstid så kan det hende at foreldrene dine skjønner litt mer av hvordan det er for deg nå. Det kan hjelpe.

Et siste tips jeg vil gi deg er at du foreslår at dere gjør noe hyggelig sammen, en aktivitet. Gjerne utenfor huset. En aktivitet der dere fokuserer på en felles ting uten at dere nødvendigvis snakker så mye sammen, kan være fint. Da skaper dere minner og får en felles erfaring. Det er litt vanskeligere å være sur på hverandre etter å ha hatt en hyggelig stund sammen.

Jeg håper du har funnet noen råd eller tanker her som du synes var nyttige.  Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no