Mamma hater meg, det går ut over helsa mi. Jente 14

Hei.

Det er ikke godt å føle seg hatet av forelderen sin. Du forteller at moren din klikker på deg og tar ut sinne på deg. I tillegg vil hun aldri kjøre deg noen steder. Jeg forstår deg dersom du blir såra og kanskje også sint på henne når hun oppfører seg sånn.

Når foreldre klikker så ofte som du forteller at moren din gjør, så kan det jo være mange grunner. Jeg tror sjelden det handler om at man faktisk hater barnet sitt. Det kan heller være at dere har kommet i et dårlig spor når det gjelder kommunikasjonen, og at det har blitt en vane for moren din å ty til sinne og kritikk for å kommunisere med deg. Det kan også hende at moren din strever med å være forelder nå som du har blitt ungdom, og at hun kjefter fordi hun ikke helt vet hva hun skal si eller gjøre for å få kontakt. Kanskje opplevde hun mye krangling hjemme med sine foreldre da hun var ungdom? Og så har hun på en måte aldri lært noe annet?

I tillegg er det jo slik at forholdet mellom foreldre og barn endrer seg veldig i ungdomsåra, typisk fra 14 år - den alderen du er i nå. Det i seg selv skaper gjerne mer krangler. Kan det også tenkes at også du oppfører deg annerledes mot moren din nå, enn du gjorde da du var yngre? Du er i en alder hvor du skal begynne å bestemme mer selv og hvor du trolig har andre meninger enn moren din. For eksempel vil du være mer ute med venner. For mange foreldre kan det være vanskelig å godta, de tolker det som at barna er mer frekke og uinteresserte, eller ikke liker dem lenger, selv om dette ikke er tilfelle. Kan dette ha en påvirkning også tror du, på kranglingen deres?

Uansett hva som er grunnen til at ting er som de er med kommunikasjonen, så jeg tenker at du bør snakke med moren din. Ofte så begynner man å snakke om det som er vanskelig når man allerede er i en krangel. Og da er det sjelden noen som klarer å høre på hverandre, det er kanskje da det er lett å føle seg hatet. Kan du derfor forsøke å snakke med mamma i "fredstid" (altså når dere er venner og det er rolig) om det du føler på?

Hvis du finner et bra tidspunkt så prøv å si mest mulig om hva du føler og mener om måten dere har det på hjemme, uten å kjefte direkte på moren din. Du kan si at du har følt det så sterkt som at du lurer på om hun hater deg. Du kan også fortelle henne hvilke helseproblemer all kranglingen har gitt deg. Det er ikke sikkert moren din har forstått hvor vanskelig det har blitt for deg. Så du må fortelle det hvis hun skal forstå. Hvis du ikke tror at dere klarer å prate rolig så kan du kanskje skrive et brev til henne? For noen er det lettere å si ifra med et brev, og det kan leses i ro og fred.

En annen ting du kan prøve er å ta initiativ til at du og mamma gjør noe hyggelig sammen, en aktivitet. Det kan være en liten ting - men noe dere begge liker. Bake sammen, kjøre og kjøpe en is, spille bowling, gå på kino, se på gamle fotoalbum, se en TV-serie, etc. Når man har hatt en hyggelig stund sammen så skaper man minner, man får noe felles å snakke om, og det er vanskeligere å krangle rett etterpå.

Hvis det ikke fungerer å kommunisere med moren din i det hele tatt så må du snakke med pappa. Det er fint å høre at du har et godt forhold til han og at han er kjempesnill. Pappa er også din forelder og han har ansvar for å sørge for helsa di og at du er trygg. Hvis ikke mamma hører på deg så må pappa snakke med henne om løsninger på situasjonen hjemme. Det er de voksne som har ansvaret for at stemningen hjemme er trygg og rolig.

De gangene moren din er sur og kjefter så kan du også tenke gjennom hva f.eks venner eller andre utenfor familien, liker ved deg og synes du er god til. Kanskje har du noen andre, i tillegg til pappa, rundt deg i livet ditt som forstår deg og liker deg godt? Da kan du glede deg over å tenke på det. Vær stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det moren din gjør som får deg til å føle deg dårlig, få bli litt mindre viktig for deg.

Husk at du også kan be helt andre voksne i hjelpeapparatet om hjelp til å prate med mamma, hvis du og pappa ikke klarer det eller når igjennom. Du finner tips til hvor du i så fall kan ta kontakt, i artiklene som ligger lenket under svaret mitt her.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no