Føler at mamma hater meg. Hun krangler om alt, jeg er drittlei. Jente 13

Hei du.

Det er ikke godt å føle seg hatet av moren sin. Du forteller at hun veksler mellom å være snill og å krangle med deg. Og at hun viser mer kjærlighet til broren din enn til deg. Jeg forstår deg dersom du blir både forvirret og såra, og kanskje også sint på henne, når hun oppfører seg sånn.

Når familiemedlemmer krangler og kritiserer mye, så kan det jo være mange grunner. Jeg tror sjelden det handler om at man faktisk hater barnet sitt eller at man ikke vil ha barnet i livet sitt. Det kan heller være at dere har kommet i et dårlig spor når det gjelder kommunikasjonen, og at det har blitt en vane for moren din å ty til krangel for å kommunisere med deg.

Det kan også hende at moren din strever med å være forelder nå som du har blitt ungdom, og at hun kjefter fordi hun ikke helt vet hva hun skal si eller gjøre for å få kontakt. Kanskje opplevde hun mye krangling hjemme med sine foreldre da hun var ungdom? Og så har hun på en måte aldri lært noe annet?

Uansett hva som er grunnen til at ting er som de er, så mener jeg at du bør snakke med mamma om det du føler på. Ofte så begynner man å si noe til hverandre når man allerede er i en krangel (f.eks rett etter at mamma har kritisert deg). Og da er det sjelden noen som klarer å høre på hverandre. Kan du derfor forsøke å snakke med mamma i "fredstid" (altså en gang dere er venner og det er rolig)?

Hvis du finner et bra tidspunkt så prøv å si at du vil snakke med henne fordi du vil at dere skal få et bedre forhold. Da fokuserer du på løsninger og det kan være lurt. '

Si mest mulig om hva du føler og mener om måten dere har det på hjemme, uten å kritisere mamma. F.eks kan du si:

-"jeg blir såra når jeg ser hvor hyggelig du snakker med broren min, jeg savner at du snakker sånn til meg og, og at du sier hva du liker ved meg". Eller:

-"mamma, jeg skulle ønske vi kunne kranglet mindre, jeg savner at vi to har det hyggelig sammen".

Du kan si at du har følt det så vanskelig hjemme nå, at du har begynt å lure på om mamma hater deg. Det er ikke sikkert hun har forstått at du føler eller tenker sånn. Så du må fortelle det hvis hun skal forstå. Jeg håper det at du sier ifra kan gjøre at mamma oppfører seg bedre mot deg og tar ansvar for at det blir mindre krangling og mer vanlig prat. For det er jo mest et voksen - ansvar.

En annen ting du kan prøve er å ta initiativ til at dere to gjør noe hyggelig sammen, en aktivitet. Det kan være en liten ting - men noe dere begge liker. Bake sammen, kjøre og kjøpe en is, spille bowling, gå på kino, se på gamle fotoalbu, se en TV-serie, etc. Når man har hatt en hyggelig stund sammen så skaper man minner, man får noe felles å snakke om, og det er vanskeligere å krangle rett etterpå.

Ellers vil jeg si til deg, at de gangene mamma kjefter eller krangler, så håper jeg at du klarer å tenke gjennom hva f.eks venner eller andre i storfamilien, liker ved deg og synes du er god til. Kanskje har du noen rundt deg i livet ditt som forstår deg og liker deg godt. Da kan du glede deg over å tenke på det. Vær stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det mamma sier eller gjør som får deg til å føle deg dårlig, få være litt mindre viktig for deg.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har funnet frem noen artikler til deg som har flere tips til hvordan du kan gå frem for å få tatt en prat med mamma, de ligger under her. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no