Jeg og mamma hater hverandre, hun mobber meg. Gutt 16

Hei!

Det er fint at du har fått et bedre forhold med faren din nå, men samtidig leit at det har blitt så vanskelig med moren din. Situasjonen du beskriver høres ikke hyggelig ut. Du forteller om både mobbing, anklager og hevn. Når jeg leser dine ord tenker jeg at du og moren din har kommet i en skikkelig vanskelig situasjon.

Det er ikke sånn at det er barnas ansvar at det blir krangler. Voksne har aller mest ansvar for stemningen i en familie, og for at det ikke blir for voldsomme eller for mange krangler. Dermed er det ikke sant og det er heller ikke greit, at moren din anklager deg for å bygge opp krangler.

Selv om det kan være vanskelig for deg å si i mot moren din på en måte som får henne til å høre, så håper jeg i alle fall at du kan tenke det for deg selv: at det ikke er din skyld at ting er som de er, selv om moren din sier at det er det.

Du kan på en måte tenke at du tar på deg en stor "hjelm", der ingen av de vonde kommentarene fra moren din får slippe inn. Så når moren din snakker stygt til deg eller mobber, tar du på deg "hjelmen" og det hun sier får gå på utsiden av den. Da trenger det ikke å treffe deg like hardt. Du kan tenke at det mamma sier eller gjør, handler om henne og ikke deg.

Så - neste gang mamma starter en krangel eller kommer med en anklage, kan du forsøke å være helt rolig og f.eks si at du blir lei deg når hun snakker sånn til deg. Og så kan du forlate situasjonen. Enten gå i et annet rom eller gå helt vekk. Da sørger du for at krangelen ikke eskalerer, og du setter grenser for deg selv. Så kan dere heller forsøke å prate når ting er rolig. Du kan lese litt her om hvordan du kan prate med henne.

Videre lurer jeg på hva som gjorde at du klarte å få det bedre med faren din. Er det noen av de samme triksene som kunne fungere med mamma?

Ellers kan du jo også tenke etter om det finnes noen helt andre mennesker - utenom foreldrene dine - som du stoler på og som du liker. Jeg tenker det kan være godt for deg å bruke mer tid et annet sted enn hjemme. Kom du på noen personer sist, som kunne gi deg litt støtte og tilhørighet? Mitt råd er fortsatt at du drar ekstra mye til dem fremover.

Akkurat som med pappa, så har du kanskje funnet deg i mye når det gjelder mamma. Og heller ikke hos henne har du blitt hørt. Jeg forstår at sinnet ditt da vokser og du har lyst til å ta hevn. Det kan føles godt der og da å faktisk ta hevn, men på sikt kan man slite med mye dårlig samvittighet og skyldfølelse. Så som du forstår, tenker jeg at hevn ikke er den rette måten å få det bedre på. Verken for deg eller mamma. Men det er ikke uvanlig at man får hevntanker når man har opplevd mye vondt og smertefullt. Jeg håper du har noen du kan snakke med om alt sinnet du bærer på og alt det vonde du har opplevd.

Jeg legger ved noen artikler til deg under her, som har tips til steder du kan ta kontakt, om du trenger noen å snakke med utenom familie/venner - noen i hjelpeapparatet.

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no