Mamma oppfører seg ikke greit mot meg, vanskelig å kommunisere.

Hei!

Når jeg leser det du skriver skjønner jeg at du syns det er vanskelig å kommunisere med mamma. Dine eksempler får meg til å lure på om mamma egentlig ikke har det så bra inni seg heller? Du skriver at hun hele tiden har behov for å fortelle hvor kjipt hun har det, og at hun lyver. I tillegg bor hun kanskje alene, etter skilsmissen? Da kan det være at hun strever med flere ting i voksenlivet sitt, som egentlig ikke har med deg å gjøre. Når man har det vanskelig inni seg, er det som om kroppen er en "trykkoker". Så, selv om det egentlig er andre følelser inni kroppen til mamma (f.eks at hun er ensom, trist, eller stressa) så koker det gjerne over - i form av sinne og kritikk mot de hun har rundt seg (og det er jo blant annet deg). Gir det mening å se det sånn?

I tillegg er det normalt å krangle mer i familier med ungdommer. Ungdommer blir selv gjerne lettere såra eller sinte, fordi det skjer så mange endringer i hjernen og i følelsene/hormonene i puberteten. Man kan også få behov for å trekke seg mer unna, snakke mindre, være mer på rommet eller mer med venner. Andre ganger kan kan få behov for å si ifra om meningene sine for å vise selvstendighet. Foreldre kan tolke en sånn oppførsel som at ungdommen ikke bryr seg, provoserer, eller at de er frekke, selv om det ikke er det som er meningen. Kjenner du deg igjen i dette? Jeg tenker det er litt det som skjedde da du ikke ville snakke i bilen og mamma nektet å slippe deg ut. Det var ikke særlig greit gjort av mamma!

Du spør om hjelp til å fikse mammas uakseptable oppførsel. Det første jeg vil si er at jeg tror det kan være lurt at du får snakket med henne hvor vanskelig dette er for deg, en gang mamma virker å være i godt humør, dere ikke krangler fra før av og det er rolig. Altså i "fredstid".

Hvis du finner et sånt tidspunkt, så si til mamma hvilke følelser du får: at du føler hun gir deg skylden for alt som har gått galt i livet hennes og at det sårer deg. Du kan også si at du føler deg pressa til å snakke når du ikke vil det, og at det er ubehagelig. Bruk gjerne eksempelet fra da hun stengte deg inne i bilen. Si at du tar opp dette fordi du aller helst vil at dere skal få et bedre forhold. Det er jo egentlig en fin ting?

Jeg tenker det er fint for mamma å få vite hva du føler og hva du vil skal bli bedre. Jo mer du kan si om dine følelser uten å klage direkte på mamma, jo større sjanse er det for at hun vil forstå. Tenk også etter om det er noe du kunne ønske deg at mamma gjorde istedenfor å komme med kritikk. For eksempel kan du si at du vil at mamma skal fokusere mer på det som er fint med deg og det du får til.

Hvis ting ikke blir bedre og mamma fortsetter å ha det dårlig med seg selv så kan det hende dere har behov for litt hjelp. Jeg vil i så all anbefale dere å ringe et familievernkontor. Du kan også ringe og avtale en samtale for deg selv først. Da kan du fortelle det samme som du har fortalt her, og etter hvert kan du invitere med mamma på en prat. Det er gratis å henvende seg til familievernet, og de som jobber der er gode på å snakke med foreldre og ungdommer som krangler. De kan kanskje også hjelpe moren din med å få det bedre for sin egen del. Det vil jo hjelpe deg i lengden og. Du kan godt si at vi på ung ba deg ringe.

Det at du skriver inn hit og det at du har reflektert over forholdet mellom deg og mamma, får meg til å tenke at du faktisk ønsker å gjøre en innsats for å bedre forholdet deres. Det er jo egentlig veldig fint. Husk på at dette er det du vil få til, når du snakker med mamma. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no