Er det normalt å krangle med mammaen sin hele tiden?

Hei!

Det du beskriver høres vondt og ikke minst slitsomt ut. Det gir mening at du lurer på om det er normalt!

Mitt korte svar først, er at jeg mener dette ikke høres helt normalt ut. Mange tenåringer krangler med foreldrene sine, ja, men det du beskriver høres ut som mye mer enn vanlige krangler. Særlig det at det skjer hele tiden, bekymrer meg.

Videre, reagerer jeg på at mamma drar inn stefaren din i krangler for å få han til å kjefte. Det er ikke OK. Stefaren din har ikke oppdrageransvar for deg. Så hvis det er en konflikt er det best at han holder seg mest unna og at du og mamma er de som kommuniserer. Hvis han bor sammen med dere så har han jo lov til å komme med meninger om husregler eller lignende. Men selve foreldreomsorgen for deg, er det mamma som har.

Du skriver også at mamma får deg til å føle deg dum. Særlig i leksesituasjoner. Det er ikke hyggelig gjort. Det er ikke sånn man får ungdommen sin til å bli god i skolearbeid. Når vi blir satt i slike "tvangssituasjoner" som du beskriver her, så skaper det masse stress og da stenger hjernen ned og vi blir dårligere til å tenke. Så dette fungerer ikke. Jeg ble nysgjerrig på hva som har fått mamma til å plutselig snu og begynne å interessere seg for lekser? Skjedde det en endring da stefaren din kom inn i bildet? Kanskje han har andre tanker om lekser? Jeg tenker at du uansett har all rett til å si ifra at dette ikke fungerer for deg og at du bare får det verre i hodet ditt av å bli pressa til å gjøre lekser foran mamma.

Det er helt normalt å ønske å ha med en forelder til tannlegen. Særlig når du strever med tannlegeangst. Dette burde mamma forstå, så hun kan planlegge for å bli med deg. Det er leit at hun blir så hard og streng, også i dette.

Så hva gjør du nå?

Det beste er å forsøke å snakke med mamma på et tidspunkt der ting er rolig. F.eks om kvelden, etter at dere har sett TV, imens dere kjører bil, eller om dere går en tur. Kunne du tenkt deg å prøve det?

Si til mamma at du vil hun skal høre uten å avbryte. Så sier du at du har kjent deg lei deg (eller andre følelser du har hatt) i det siste og du tror det er fordi det er så mye krangling mellom dere. Si at du har lyst til å finne måter som du og mamma kan få det bedre på. Si at du skulle ønske hun kunne støttet deg bedre uten å blande inn stefar. Si at du trenger hjelp med lekser på en annen måte, kom gjerne med konkrete forslag til hvordan. F.eks at du gjør dem alene og at dere går igjennom sammen etterpå. Si at du trenger følge neste gang du skal til tannlegen fordi du er så redd. Og at dette er mer viktig for deg enn mamma kanskje tror. Snakker du på denne måten så fokuserer du på løsninger uten å kritisere, det pleier å fungere:)

Her har du også en artikkel med flere tips til hvordan du kan ta en samtale med mamma. Les den!

Ellers, så vil jeg si: Hvis mamma kjefter på en måte du kjenner er ubehagelig, så husk at det faktisk kan hjelpe om du bare går vekk fra situasjonen. Du kan bare si "nå begynner vi bare å krangle igjen, jeg må roe meg litt så kan vi heller prate etterpå" (eller noe lignende), og så trekker du deg rolig unna. Du kan gå på rommet ditt eller gå helt ut. Så kan du heller snakke med mamma etterpå, dersom noe skjedde som du ikke likte. Hvis du ikke får lov å gå så må du si at du trenger tid for deg selv akkurat nå. Blir situasjonen ubehagelig så kan du si at du blir redd, da håper jeg hun skjønner alvoret og lar deg gå unna.

Hvis ting ikke blir bedre uansett så må du snakke med noen andre voksne, for sånn som det er nå kan det jo ikke fortsette. Vi har samlet en del forslag til hvor du i så fall kan ta kontakt for å få mer hjelp, her. Tips til hjelp står nederst i artikkelen.

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no