Jeg og mamma krangler mye, hvordan få henne til å forstå?

Hei!

Jeg skjønner at du blir frustrert over mamma, at hun er like "barnslig" som deg i krangler. Det er ikke gøy å bli kalt drittunge og egoistisk, det er forståelig at du reagerer på det. Og det er forståelig at du vil ha en endring nå, med mindre krangling. Jeg tipper det samme gjelder for mamma. Hun er sikkert også lei, men så klarer hun ikke finne gode måter å roe kranglingen på.

Jeg vet at det er ekstra vanskelig for deg å styre temperamentet ditt når du har ADHD. Da er det ikke alltid at man har kontroll på sinnet sitt, eller på hvordan man uttrykker seg. Jeg tror også du har rett i at det er lett å si stygge ting til de man er nærmest. Hvis man har det vanskelig og har uro inni seg kan kroppen føles som en "trykkoker". Og selv om det egentlig er andre følelser inni kroppen (f.eks stressa, sliten, såra), så koker det gjerne over - i form av sinne og frustrasjon mot de man har rundt seg og er trygg på. Sinne er liksom en lettere følelse å vise utad enn de andre følelsene. Det er rart, men veldig vanlig.

Jeg skjønner at også mamma blir sliten. Men likevel mener jeg at hun som er voksen må vise deg at det er trygt å bli sint hjemme uten at du skal bli straffet eller avvist. Voksne må rett og slett tåle at barna deres koker over innimellom uten å reagere like kraftig tilbake. Voksne bør heller forsøke å være nysgjerrige på hvorfor barnet blir sint eller hva som ligger bak. Det er vanskelig å klare dette for man blir jo aktivert selv. Men det er viktig å prøve.

Et tips til både deg og mamma i den forbindelse er at dere - neste gang dere kommer i starten av en krangel, stopper opp. Kanskje dere til og med sier "nei, nå stopper vi opp litt, nå skjer det samme igjen". Så kan dere puste godt inn, og kjenne etter hva dere reagerte på i det som skjedde. Forsøk å merke hva som skjer inni kroppen og sett ord på det. Forsøk å snakke til hverandre med rolig stemme. Dette er ganske vanskelig midt i situasjonen, men det er verdt et forsøk.

Men hvis det ikke fungerer og dere bare fortsetter å være sinte så er det beste faktisk å ta en time-out. Det er lov å gå vekk fra situasjonen. Da kan dere kanskje slippe at det blir mer og mer surhet og krangling der og da. Så kan dere heller sette dere ned og snakke sammen når det har roet seg.

Og hvis mamma likevel kaller deg ting eller fortsetter å være sur, så lurer jeg på om du kan klare å lukke ørene litt? Du kan på en måte tenke på de ordene hun sier som hennes ord og ikke noe du trenger å reagere på.

I tillegg tenker jeg at du bør vise mamma en fin nettside som heter foreldrehverdag.no. Den har mange gode tips til ungdomsforeldre om hvordan de kan få til en bedre kommunikasjon hjemme. Les den gjerne sammen og diskuter hva dere mener, en gang det er rolig og dere er venner. Det høres jo ut som at du og mamma innimellom har fine stunder. Det er helt topp! Bruk de stundene til å lage konkrete planer for hvordan dere skal hjelpe hverandre når sinnet kommer.

I tillegg kan du forsøke å si til mamma det du kunne ønske deg at hun gjorde istedenfor sånn hun reagerer nå. Hva tror du ville hjelpe? Du kan f.eks be henne bare la deg være litt i fred dersom hun merker at du blir sint. Og du kan si at du vil at mamma skal fokusere mer på det som er fint med deg og det du får til.

Jeg legger i tillegg ved flere gode artikler til deg om blant annet hva du kan gjøre når det blir mye krangling hjemme og hvor du kan ta kontakt om ting ikke blir bedre. Jeg håper det vil være nyttig for deg å lese dem og jeg håper dette ga svarene du trengte. Skriv gjerne til oss igjen! Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no