Hvordan unngå å krangle med mamma?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss!

Det er vanlig å krangle mer med mammaen sin - og med foreldrene sine generelt - spesielt når man er i tenårene. Det handler rett og slett om hormoner, og pubertet. Man blir lettere sint, lei seg, irritert og såra i den perioden, og særlig er det lett å føle dette ovenfor foreldrene sine. Det er en måte å forberede seg på å rive seg løs fra hverandre på. For det er jo meningen at du skal bli mer selvstendig etter hvert, og orientere deg ut mot venner og andre ting i livet enn familie. Da blir det naturlig nok mer krangling mellom deg og foreldrene dine.

Når det oppstår krangling, så blir det ofte sagt og gjort ting som man angrer seg i etterkant. Du skriver at du og mammaen din kan bli så sinte på hverandre at du virkelig føler et hat mot henne. Det er ikke noe godt å ha det sånn!

I forhold til kranglingen tenker jeg at foreldre godt kan bli irriterte og sure på ungdommene sine innimellom, det er helt normalt å krangle. Det er vanlig å si dumme ting når man blir opprørt, som man kan angre på senere. Samtidig vil jeg understreke at det ikke er OK å kritisere barna sine om du opplever dette? Det kan være utrolig vondt for den som får høre nedsettende ord om seg selv.

Så hvordan kan du og moren din få ordnet opp i dette? Det burde være moren din - som er voksen - sitt ansvar å "reparere" etter krangelen, ved å f.eks gi en klem eller si unnskyld for det hun sa. Det kan være lurt å snakke ut etter vonde hendelser. Jeg tipper at mamma også syns kranglingen er krevende og veldig leit.

Hva om du snur på det og heller sier noe om hva du selv føler uten å klage på mamma, kan det være lettere for henne å forstå uten å bli sur. For eksempel: "Noen ganger kan jeg føle meg mindre verdt, for det virker som du ikke er fornøyd med meg sånn jeg er. Jeg skulle ønske du viste meg mer oppmerksomhet og at du oftere sa fine ting til meg".

Dette er bare forslag til ord du kan bruke. Men jeg håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hvordan du har det ut ifra det som skjer mellom deg og mamma. Si konkret hva du vil at mamma skal gjøre istedenfor det hun nå gjør. Da kan det hende hun blir vekket litt opp og skjønner hvordan du faktisk har det. Fokuser på det som kan hjelpe fremfor det som ikke hjelper.

I tillegg tenker jeg at du kan, så langt du klarer, bare la moren din være litt i fred med maset sitt og klagingen sin. Tenk at du tar på deg en hjelm der ord ikke trenger inn og la kjeften gå litt "på utsiden" av hjelmen. Du kan tenke at du ikke har noe ansvar for alt som skjer i familien. Du trenger ikke være lik som henne i forhold til det med sunnhet. Du kan trøste deg med at når du blir voksen kan du selv bestemme din egen vei og hva som er sunt for deg, helt uavhengig av det moren din mener nå.

Det kan selvsagt være mange andre grunner til at det oppstår en krangel. Det kan være at hun opplevde at du var sur, sint eller ikke respekterte det hun sa og bestemte. Eller var moren din kanskje trist, stressa og/eller bekymret for noe som egentlig ikke hadde med deg og gjøre men som likevel påvirket humøret hennes når hun var sammen med deg? Det er også ganske vanlig. Mye kan altså ligge bak. Hvordan tror du moren din har det med seg selv om dagen? Hva tror du er grunnen til at krangelen oppstår?

Hvis dere ikke allerede har snakket sammen, syns jeg du skal forsøke å si til moren din at du kjenner på et hat etter en krangel. Det er fint å sette ord på sine egne følelser, slik du gjorde her til oss. Kan du ta initiativet til en rolig prat tror du? En prat dere kan ha nå i fredstid, altså på et tidspunkt dere ikke krangler. Der du forsøker å si litt om hva du opplevde fra ditt ståsted - og hva du skulle ønske kunne blitt gjort annerledes? Forsøk å tenk nøye igjennom hva du kunne gjort annerledes også: Hva skjedde for eksempel i forkant av at mamma ble sur og sa det hun sa? Hva skjer i forkant av andre, lignende krangler? Kan du se noen mønstre som gjentar seg som du kan si litt om til mamma? Forsøk å legge vekt på hva du skulle ønske skjedde istedenfor at dere kranglet. Forsøk å legge vekt på det du tror kan løse problemet.

Og prøv også å tenke tilbake: Når, tidligere, er det at du og mamma hadde fine stunder der du opplevde at det var god stemning mellom dere? Kan du si noe om dette til henne, hva du setter pris på når dere er sammen? Kanskje du skal ta utfordringen med å invitere mamma på nytt på et kafèbesøk, det kan jo godt hende det blir hyggelig om dere prøver igjen. Ikke gi opp! Dere har tusenvis av nye sjanser for gode opplevelser sammen. Som du selv skriver så elsker du mammaen din, noe hun også gjør. Som ordtaket sier, den man elsker tokter man!

Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon. Les gjerne artiklene jeg har lagt ved under, de har vi laget for å gi tips til ungdommer som står i lignende situasjoner som deg. Det er fint at du vil reparere når du og mamma har kranglet. Samtidig håper jeg du opplevde at også hun viser vilje til å reparere.

Det hjelper ofte å snakke om tanker og følelser med andre enn dem som står oss nærmest for flere råd og tips, som f.eks helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Legger ved artikler som jeg anbefaler deg å ta en nærmere titt på.

Jeg ønsker deg lykke til. Håper det blir bedre mellom deg og moren din! Ta godt vare på deg selv og hverandre:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no