Når jeg og moren min krangler, blir det ille. Hun sier at jeg lyver.

Hei!

Jeg kan forstå at du reagerer. Det er jo vanlig å bli uenige og å krangle en del med foreldre i ungdomsårene, men samtidig burde man ha respekt for hverandre når man prøver å reparere/snakke om det etterpå. Det er ikke sånn at en person har rett og en har feil i en krangel. Moren din har ikke krav på definere sannheten og det er dårlig gjort av henne å si at du lyver. Din opplevelse er din opplevelse, uansett hva hun mener, så ikke tvil på hukommelsen din. Stol på egne følelser og minner!

Det er leit at moren din går sånn i forsvar og gjør seg selv til et offer. Da er hun ingen god rollemodell for deg. Det hjelper lite for relasjonen dere i mellom eller for læringen videre i dette for din del, om moren din bare gjør deg mer skamfull og lei deg.

Det beste å gjøre dersom man vil snakke om det som skjedde i en krangel, er å snakke ut i fra seg selv. Med det mener jeg at man bruker ord som "jeg føler/tenker..." aller mest, fremfor å bruke ord som "...du er så..." eller "..du gjorde feil..." mot den andre. Altså si hva man selv føler og tenker uten å kritisere eller definere den andre. Jeg skulle ønske for deg at moren din også forstod dette.

Kunne du forsøkt deg på en slik måte å snakke på neste gang du og moren din kommer i en slik situasjon som det du beskriver over her? Bare si hvordan det føles for deg når moren din mener at du lyver eller sier at din opplevelse er feil. Si at når hun snakker som hun gjør så blir du lei deg eller usikker og at du føler dine meninger ikke er noe verdt. Hvis hun avviser det du sier kan du si at jo, sånn føles det faktisk for deg akkurat nå og at dine følelser er reelle uansett hva hun mener. Jeg håper hun vil vise deg mer respekt neste gang.

Ellers, har vi samlet gode tips til hvordan man kan samtale med foreldre, her. Les dem, så vil du ha ennå flere gode "kort på hånden" neste gang du og moren din kommer i en krangel.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no