Hvordan krangle mindre med mamma? Jente 13

Hei!

Jeg skjønner godt at du er lei av å krangle med mamma, det er forståelig at det påvirker deg. Ingen liker jo å krangle, særlig når det skjer igjen og igjen. Når jeg leser det du skriver får jeg inntrykk av at du savner å ha et godt forhold til mamma og at du vil hun skal være mer interessert i å forstå deg, ikke bare komme med sine egne argumenter.

Du beskriver godt hvordan noen følelser kan komme til overflaten uten at det betyr at det er sånn vi har det inni oss. Når du er sint eller frekk så mener du kanskje ikke alltid å være det, du er egentlig sensitiv, såret over noe mamma sa, og opptatt av å bli hørt? Men det er mye vanskeligere å si dette. Dermed blir irritasjonen og frekkheten det som synes, og naturlig nok er det den mamma reagerer på. Når mamma ikke forstår hva som ligger "under overflaten" og bare ser en frekk ungdom, er det ikke rart hun blir sur og at kranglingen mellom dere bare øker. Gir det mening å se det sånn, syns du?

Jeg skulle ønske at mamma skjønte mer av det som ligger "under overflaten" din. Hadde hun gjort det så hadde dere kanskje klart å prate bedre sammen? Det kan være en ide at du tenker over hva som skal til for at mamma skal skjønne mer hvordan du faktisk har det og hva du tenker på.

Det lureste er å få til en prat med mamma en gang dere ikke krangler fra før av, og når dere kan få snakket i fred. Da er det større sjanse for at dere klarer å høre på hva hverandre sier uten å bare motargumentere. Når du snakker, så forsøk å være så ærlig du kan om det du føler. Si gjerne at du vil at moren din skal høre på deg, uten å avbryte. Fortell at du er glad i henne og at du ønsker et bedre forhold til henne. Trikset er også å forsøke å bare snakke ut ifra deg selv uten å kritisere. F.eks:

"I den siste tiden syns jeg at kranglingen mellom oss her hjemme har gått for langt. Jeg kjenner at jeg blir lei meg av det, for jeg vil jo egentlig at vi skal ha et fint forhold. Jeg vet at jeg også har mye temperament og jeg skal forsøke å roe meg. Men jeg lurer på om vi kan finne ut sammen hvordan vi kan krangle mindre."

Hvis du klarer å snakke slik så sier du ingenting dårlig om moren din, du snakker bare om dine egne tanker og følelser og hva du ønsker. Da er det nok lettere at hun forstår og vil samarbeide med deg. Målet må være at dere snakker sammen om hvordan dere ønsker å ha det hjemme. Hvis ikke du vil si dette kan du også skrive det ned til henne i et brev eller en sms.

Hvis ting likevel ikke blir bedre, så kanskje du skal ta kontakt med noen voksne som kan hjelpe utenfra. For eksempel helsesykepleier på skolen din? Han/hun kan prate med deg om hvordan du har det, og (hvis du vil det) invitere med mamma på en samtale dersom du syns det er vanskelig å si ting til mamma selv. Husk at helsesykepleier har taushetsplikt så det er helt ufarlig å komme innom for en prat.

Til slutt vil jeg si til deg, at det er helt normalt å ha temperament i ungdomsårene. Nå som det er litt ekstra vanskelig hjemme kan du jo tenke over om det er folk/steder/aktiviteter utenom som gjør deg glad og gir en god følelse. Og så kan du bruke tiden din mer på de tingene. Kanskje du er mer rolig og i bedre humør når du kommer hjem etterpå da, og så blir det lettere å snakke med mamma uten at det blir krangel.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har funnet frem en del fine artikler til deg som handler om hva man kan gjøre når det blir mye krangling hjemme. Les dem gjerne, så får du flere tips. Jeg håper du får funnet ut av det med moren din og at ting hjemme blir bedre for deg snart. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no