Mamma er hele tiden sur på meg og hun er frekk. Jente 13

Hei!

Jeg skjønner at du reagerer på mamma sin surhet og frekkhet. Til en viss grad er det jo normalt at voksne blir sure, og at foreldre og ungdommer krangler. Men samtidig er det ikke greit at mamma skriker til deg eller endrer planene dine uten at du får være med å mene noe om det. Du bør få være med å bestemme over ting og aktiviteter som angår deg.

Hvis moren din skriker og er sur og frekk så har hun det kanskje ikke så bra om dagen selv heller? Kanskje er hun stressa for noe? Når man syns det er strevsomt å være forelder, så kan det fort komme ut som kjeft istedenfor at man klarer å si noe om hvordan man egentlig har det og hva man egentlig vil. Det kan hende det er noe sånn som skjer med moren din ettersom hun hele tiden er sur.

Og kanskje har du også endret deg i det siste? Du har akkurat blitt tenåring kan jeg se. Da er det vanlig å begynne å endre holdning ovenfor foreldrene sine. Man blir oftere irritert på dem. Tenåringer har også en tendens til å reagere med sterke følelser på små ting (helt normalt). Reagerer du sterkere på mammas væremåte nå enn før tror du? Hvis det er tilfellet kan det hjelpe å få snakket om akkurat det. At du kjenner at ting endrer seg inni deg fordi du har blitt tenåring, og at dere derfor må finne litt ut av hvordan dere skal klare å ha det greit sammen fremover. For ting vil ikke bli det samme fremover, som det var da du var yngre.

Her er noen tips til en samtale du kan ta med mamma:

• Det er viktig at du snakker med henne når det er god stemning, god tid og hun ikke virker sur eller frekk (i fredstid).
• Forsøk å si så mye du klarer om dine egne følelser uten å kritisere mamma. F.eks kan du si at du blir såra når hun sier frekke ting, eller at du føler du mister litt kontroll over livet ditt når hun gjør om planer uten å snakke med deg. Du kan også si at du syns det er ubehagelig at hun skriker.
• Hold fokus på det du tror kan løse problemet. F.eks at du har lyst til at dere kan snakke roligere sammen utenom at dere krangler eller at dere kan legge planer i fellesskap før noe skal skje.
• Spør mamma hvordan det var for henne da hun var ungdom. Krangla hun med moren sin? Hvordan løste de evt det? Hvis du får mamma til å huske tilbake på tiden hun selv var ungdom så kanskje hun skjønner litt lettere hvordan det er for deg nå!
• Du kan lese mer i denne fine artikkelen om hvordan du kan gå frem for å få til en fin samtale uten krangling.

Men hvis det ikke går å prate med mamma og hun bare fortsetter å skrike og være frekk så kan det være lurt at du snakker med en annen voksen utenom familien som har som jobb å snakke med ungdom om familieproblemer. F.eks helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Du kan også ringe til et familievernkontor. I artiklene som er linket her får du info om hvordan du kan gå frem for å få kontakt og hvordan de jobber. Kanskje mamma også kan få noen å prate med, f.eks på familievernkontoret? De har tilbud til foreldre der også.

Jeg håper dette ga deg svar på det du lurte på. Det er fint og viktig at du sier ifra når du kjenner at du blir sliten av skriking og surheten. Det er hjelp å få. Lykke til, skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no