Foreldre blir veldig sure og sier stygge ting når vi krangler. Er det vold?

Hei!

Nei, jeg tenker ikke at det er vanlig foreldre-oppførsel det du beskriver. Det er vanlig å krangle i ungdomsfamilier så klart, og noen ganger både sier og gjør man ting man ikke mener. Men det er aller mest de voksne som har ansvar for at kranglene roer seg og for at det er trygt i familien, selv om man blir sur på hverandre. Foreldre bør si unnskyld hvis de sier noe stygt til barnet/ungdommen fordi de ble for sinte. De bør heller ikke bli så sure at de skremmer barnet/ungdommen. Så på denne måten tenker jeg at dine foreldres oppførsel er over grensen for hva som er greit.

Du skriver at deres unnskyldning for å skrike til deg er at du ikke er snill tilbake. Det tenker jeg ikke er en OK unnskyldning, skriking til barn/ungdom er uansett ikke greit! Jeg vet ikke hva de forventer av deg for at du skal være snill? Du har lov til å argumentere tilbake og du har lov til å bli sur du og. Det betyr ikke at du ikke er snill for det. Barn/unge må få lov til å være både sure, frekke og sløve hjemme innimellom, uten å trenge å bli skremt eller krenket av foreldrene sine.

Jeg kan forstå at det virker umulig å snakke til mamma eller pappa når de er så harde med deg. Jeg tenker at det du heller kan prøve neste gang du merker at en krangel er på vei, er å bare gå vekk fra situasjonen. Hvis moren din sier slemme ting eller hvis faren din blir sur på en skremmende måte, så kan du f.eks si "nå ble jeg lei meg/nå ble jeg redd, dette er ikke noe greit", og så trekker du deg rolig unna, går på rommet ditt eller går ut.

Det er best å la de fleste "kamper" ligge der og da. Så kan man heller snakke etterpå, dersom noe skjedde som man ikke likte. Hvis du vil forsøke å si noe, så funker det best å snakke når det ikke er krangel fra før av, når dere er i godt humør, er rolige og har god tid. I det som man kan kalle for "fredstid". Da er det mye lettere å klare å høre på hverandre uten å bare gå i forsvar.

Et siste tips er at du foreslår at dere gjør en aktivitet du vet dere liker, sammen som familie. Du skriver at du er glad i dem og at de er fine foreldre når dere ikke krangler. Det er jo kjempefint, da finnes det mulighet for å få fine stunder.

Forsøk å skape flere situasjoner der dere har det fint, da fokuserer du på det som er bra, og da vokser det seg større. Det kan være best å finne på ting utenfor husets fire vegger, da er det mindre sjanse for å krangle. Etter at man har delt en fin opplevelse, er det gjerne lettere å ta opp vanskelige temaer på en OK måte. F.eks i bilen på vei hjem, på kvelden, eller lignende.

Du får i tillegg flere tips til hvordan du kan håndtere familiekrangling i artiklene jeg har lagt ved under her. Der finner du også tips til steder du kan søke hjelp fra voksne som jobber for ungdommer, om det ikke blir bedre hjemme og foreldrene dine fortsetter å skremme deg og si stygge ting.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no