Jeg og pappa krangla, han ble kjempesur. Føler alt er min feil.

Hei!

Jeg forstår at du er forvirra nå! Faren din ble kjempesur på både deg og moren din og han truet med å flytte. Det høres ut som at situasjonen dere kom opp i gikk over styr, og at det ble for mye krangling.

Jeg tenker at når man er ferdige med å krangle så er det fint å rydde opp, da kan man snakke sammen om hva som skjedde. Gjør dere dette? Det kan være fint å snakke sammen etterpå, når alle har roet seg ned. Faren din har lov til å bli sint så klart, alle mennesker kan bli sinte og da kan det hende man sier eller gjør ting man ikke mener. Men man bør "reparere" etterpå ved å si unnskyld, og ved å spørre hvordan det gikk med den andre. Gjorde faren din det? Jeg mener at det er han som har det største ansvaret for å "reparere" etter krangelen dere hadde, da det er han som er den voksne og som skal sørge for at det er trygt i familien.

Jeg tenker at foreldrene dine bør få vite hvordan det opplevdes å være deg i den situasjonen du beskriver her i spørsmålet ditt til oss. Du kan si på forhånd at du ønsker en samtale, gjerne et tidspunkt det er rolig rundt dere og dere ikke krangler fra før. Du kan fortelle hvordan du opplevde det som skjedde da pappa ble så sur - at du ble både redd og forvirra, at du følte alt var din feil.

Krangler er slitsomt for de fleste, og jeg kan tenke meg at kranglinga også plager foreldrene dine. Du kan jo spørre om de har noen tanker om hvordan dere skal få det litt roligere hjemme framover, så ikke lignende ting skjer for ofte. Det kan ikke bare være du som skal tilpasse deg, de må også bidra. Hva trenger du fra foreldrene dine? Fortell dem gjerne hva du trenger.

Jeg legger ved noen artikler til deg som handler om det å krangle med foreldre og hva man kan gjøre, håper du leser dem:)

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no