Jeg og faren min krangler mye - vil ha et bedre forhold til han

Hei!

Jeg skjønner at det er vondt for deg når stemningen mellom deg og faren din har blitt så dårlig. Samtidig tenker jeg at det du forteller om ikke er unormalt. Ungdomstiden kan være litt intens i mange familier og det er ganske vanlig å krangle mer med foreldrene sine da. Foreldre forstår ikke alltid ungdommene sin. Mange ungdommer endrer både humør og oppførsel når de kommer i tenårene. De kan trekke seg mer vekk fra familien, og de kan få sterke følelsesreaksjoner på det som for andre kan virke som småting. Dette kan foreldre tolke som at ungdommen lager bare drama og overdriver, eller at de er frekke og provoserer. Kan det være sånn for faren din og deg, kanskje?

Men uansett om dette er en forklaring - når dere bare krangler og han hele tiden er sur på deg, så er det jo ikke noe hyggelig.

Du spør hvordan du kan få et bedre forhold til faren din. Jeg syns det er bra at du tenker at du selv også kan ta noe ansvar for det som skjer mellom dere, slik at det lettere stopper før alle blir sure og stemningen er ødelagt. Her er mine innspill:

Noen ganger hjelper det å finne ut hva slags tanker som kommer til deg rett før en krangel. Det er mange tanker som kan trigge, f.eks: "pappa forstår jo ingenting om meg", "det er jo aldri god stemning i dette huset" eller "pappa er bare sur og klager på meg hele tiden". Dette er bare forslag fra meg. Du har sikkert dine egne tanker? Men poenget er, at jo mer man tenker slike ting, jo mer sant kan det oppleves. Møter man andre med et slikt utgangspunkt, da blir det gjerne sånn og. Derfor er det lurt å være litt kritisk til at sånne tanker får bestemme for mye.

Når du blir litt kjent med hva som skjer i tankene dine før en krangel så kan du finne ut om det du reagerer på er "verdt" det og om du kan finne noen andre måter å møte pappa på. Husk at det også går an å bare puste rolig inn og ut og gå fra situasjonen, uten å si noe mer enn at du trenger litt tid for deg selv. Det er en måte å beskytte seg selv og andre på. Så kan du heller si ifra til faren din etterpå om det du føler, når ting har roet seg inni deg.

Så hvis du i tillegg klarer å snakke med pappa om det du føler på når det har blitt rolig og dere ikke krangler fra før, er det topp. Det er gjerne da man får til de beste samtalene, for midt i kranglingen er det vanskelig å tenke klart. Tenk etter om det er noe du skulle ønske at faren din gjorde istedenfor det han gjør nå, som hadde vist deg at han bryr seg om deg, eller som hadde gjort stemningen bedre hjemme. For eksempel: fokusere mer på det som er fint med deg og det du får til. Eller spørre hva du mener og tenker om ting. Eller, invitert deg til å gjøre aktiviteter sammen med han? Da bør du si det. Du kan jo vurdere om du også kan ta initiativ til å finne på noe hyggelig sammen med han. Kanskje utenfor husets fire vegger? Om man gjør en aktivitet sammen får man gode erfaringer og man minnes på at man liker hverandre, tross alt. Det er vanskelig å krangle etter at man har gjort noe hyggelig sammen.

Jeg tipper at pappa syns det er like leit som deg at det blir så mye krangling, og at han ønsker en endring han og. Men det kan være vanskelig å "bryte ut" hvis slik kommunikasjon har blitt en vane. Hvis du sier at du ønsker et bedre forhold til han og forklarer hva det innebærer for deg, kan det hende han blir skikkelig glad.

Det at du skriver inn hit og det at du har reflektert over forholdet til faren din, får meg til å tenke at du faktisk ønsker å gjøre noe for å bedre forholdet. Husk på at dette er det du vil få til, når du evt snakker med han.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Sjekk også ut artiklene jeg har lagt under svaret mitt. De har flere tips. Skriv gjerne til oss igjen! Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no