Føler familien er på vei til å falle fra hverandre. Jente 17

Hei!

Når jeg leser det du skriver forstår jeg godt at hele familien din er slitne. Dere har opplevd mange belastninger i det siste. Da er det ikke rart at lunta er litt kort og at det blir mye surhet. Det er vanskelig å være forståelsesfull og empatisk med andre om man har mye vonde følelser man må takle på sin egen innside.

Sånn sett er det forståelig at foreldrene dine krangler ekstra mye for tiden, både med dere og med hverandre. Det er lett at det blir en dårlig spiral av sånt og at man kommer inn i en spor med dårlig kommunikasjon. Samtidig skal det litt til før foreldre skiller seg, og de fleste samliv tåler en del belastning. Så kanskje skal du stole på foreldrene dine og at de kommer seg igjennom dette? I alle fall frem til de sier noen annet.

Det aller viktigste når livet er strevsomt, er at man klarer å snakke med dem man har rundt seg. Kanskje får mamma og pappa pratet sammen på tidspunkt du ikke ser? Du kan jo også prate med dem (eller en av dem), om bekymringen din for en skilsmisse? Da blir de i alle fall oppmerksomme på hvordan situasjonen er for deg og at stemningen i familien påvirker deg veldig. Det er ikke alltid at foreldre forstår hvordan stemningen i mellom dem påvirker barna.

Du forteller at pappa kjefter, og at han sier dårlige ting om familien. Det er ganske vanlig å si ting man ikke mener når man er full av følelser (som surhet/sinne). Så det kan godt tenkes at faren din ikke mente det han sa til dere om at han gruer seg til ferien. Hvis du vil snakke med han så kan du jo høre med han om akkurat det. Du kan si at du har blitt gående å tenke på det han sa, at du ble såra av det, og at du lurer på om han mente det. Da får du det litt "ut av systemet", tror du ikke det hadde føltes godt? Det kan jo også bli starten på en lengre prat, der dere får snakket litt om hvordan dere har det i familien om dagen. Kanskje pappaen din også synes det er strevsomt, kanskje han også kunne hatt lyst til å gjøre noen grep?

Hvis de andre i familien din er interessert så kunne dere kanskje arrangert et slags "husmøte"? Du kan foreslå det, og så kan mamma og/eller pappa arrangere det.

• Dere kunne satt dere ned sammen (en dag dere ikke krangler fra før) og aller først bare slått fast, at dere har hatt et strevsomt år med mye vonde hendelser og da er det ikke rart dere ikke har klart å være så blide mot hverandre.
• Det kan være godt å vise hverandre aksept for at dere har krangla mye som følge av at dere selv har hatt det vondt på innsiden.
• Videre, kan dere snakke om hvordan dere skal klare å være litt mer greie mot hverandre. Hver og en kan få si hva den trenger og hva den kan bidra med selv. Dette er kanskje litt flaut og rart, men det kan hjelpe med en slags "arrangert" prat.

Eventuelt kan du se om du får sagt noe av det samme i en mer vanlig samtale med en eller begge av foreldrene dine.

Vi på ung har laget noen fine artikler om hvordan man kan gå frem når foreldre og familien krangler mye. Kan du lese dem? Jeg legger dem ved under her.

Jeg håper ting vil bedre seg om dere får luftet litt tanker og følelser sammen og snakket om hvordan dere kan få det bedre. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no