Foreldre forskjellsbehandler meg og broren min, hva skal jeg gjøre?
Jente, 13
Mamma og pappa (mest pappa) forskjellsbehandler meg og broren min skikkelig mye. Jeg er den som er sosial og hjelper til med ting, men broren min er «favorittbarnet» uansett, og han blir aldri kjefta på elns. Hvis han sier noe stygt til meg og jeg sier noe tilbake, blir mamma og pappa sure på meg og sier «ikke si sånne ting til han» osv. jeg får også alltid straffer som at jeg ikke får lov å bruke mobil eller iPad til dagen etterpå, og jeg har aldri sett at han har fått noen som helst straff. Mamma og pappa kjefter på meg for null grunn. Jeg gråter liksom hver eneste dag fordi det kan kjefte på meg også gå og le med broren min etterpå. Da blir jeg sittende på rommet/badet å gråte lenge. Jeg har holdt ut lenge, men nå er jeg dritsur. Jeg har prøvd å si det til dem, men da svarer de bare: «slutt å sammenlign deg og broren din!!» og blir kjempesure. Er det dem eller jeg som er problemet/oppfører seg slemt og urettferdig? Skal jeg bare prøve å ikke si NOE stygt? Har prøvde å snakke med dem.
Svar
Hei!
Jeg forstår at du blir lei deg og sint av situasjonen hjemme. Og at det nå har gått over til at du er dritsur. Jeg tenker det betyr at du merker at grensen er nådd. Det må føles urettferdig om mamma og pappa alltid tar parti med broren din når det har oppstått en krangel!
Du spør om det er de eller du som er problemet. Jeg tenker at du ikke er problemet! Jeg tenker vel egentlig at det ikke er noen som er problemet i det hele tatt, men heller at problemet på en måte lever litt imellom dere. At det er forholdene mellom dere i familien som har blitt dumme her, uten at det er noen sin skyld alene. For eksempel er det gjerne sånn, at når søsken krangler, så klarer ikke alltid foreldre å vite når og hvordan kranglingen startet. Kanskje får de med seg krangelen først når noen skriker eller klager, og hvis det er typisk at broren din skriker høyest eller virker mest såra, er det kanskje han mamma eller pappa føler de må beskytte? Og så legger de straffen på deg. Jeg skjønner godt om du synes det er urettferdig at ikke du får noe støtte når du vet at det ofte er broren din som også sier stygge ting til deg.
Du spør hva du kan gjøre. Det jeg tenker er at det er lurt å snakke med mamma og pappa om saken. Du skriver jo at du har prøvd å snakke med dem, så kanskje er det ikke så fristende å prøve igjen? Men jeg vil oppfordre deg til å prøve igjen en gang dere er venner og det ikke er krangling mellom deg og broren din fra før. Ofte klarer ikke foreldre å høre etter hvis noen sier noe midt i krangelen, for det er vanskelig å lytte om man allerede er sint eller stressa fra før. Da er det som at ørene "lukker seg" for fornuftige ting og man begynner heller å kjefte enn å høre på den andre. Jeg vet ikke om du har kjent på dette selv også, at det er vanskelig å høre på andre om du selv er irritert fra før?
Så, prøv å snakke med mamma og pappa en gang det er rolig. Kanskje når broren din har lagt seg eller ikke er hjemme. Du kan si at du blir såra og at du gråter når de sitter sammen og ler, imens du har fått en straff. Fortell hva broren din sier til deg når han sier stygge ting, og si at dette er vondt for deg. Du kan si at du ønsker deg mer støtte fra foreldrene dine, det syns jeg virkelig du fortjener.
Hvis du husker en gang eller to hvor du synes mamma og pappa var skikkelig urettferdige, så kan du fortelle om de gangene, og du kan fortelle hvordan du følte deg da. Da vil de kanskje se litt bedre etter neste gang, før de bestemmer seg for å bare støtte broren din?
Husk også at noen ganger så har jo søsken litt lyst til å krangle, kanskje fordi man kjeder seg eller man vil ha noens oppmerksomhet og man vet ikke hvordan man skal få den uten å terge eller si stygge ting. Hvis du merker en gang at broren din vil krangle, så kan det være lurt at du bare går et annet sted uten å si så mye imot. Da vil moren og faren din se at du ikke er den som starter.
Nå vet jeg ikke om broren din er eldre eller yngre enn deg? Om han er en lillebror så synes kanskje mamma og pappa at det er han som trenger mest å bli passet på? At han kanskje ikke alltid forstår hva det er han setter i gang? Eller at du som er eldre klarer bedre å passe på ditt eget humør? Det er ofte sånne grunner til at det blir litt forskjellsbehandling fra foreldre, og det er jo på en måte forståelig og. Du kan spørre mamma og pappa hva de tenker om sånne ting. Og du kan jo høre med dem om de noen ganger også gir straff til broren din, uten at du ser det. Husk at du nok ikke får med deg alle tingene som skjer mellom dem og han. Det kan hende han føler det annerledes enn deg, kanskje tenker han at han også får straff?
Jeg forstår at du kan bli irritert og sint på broren din. Men om han er yngre enn deg er det viktig at det er foreldrene dine som tar tak i situasjonen med han og får han til å stoppe å si noe stygt. Det er foreldrene dine sitt ansvar å være rettferdige i sin oppdragelse av dere.
Til slutt vil jeg tipse deg om å invitere broren din til å gjøre noe hyggelig sammen med han, bare dere to som søsken. Det trenger ikke være så stort. Det kan være å dra for å kjøpe en is i butikken, spille et spill sammen, se noe på TV sammen. Når man har hatt en hyggelig stund så kommer man på at man også liker hverandre og man får felles fine opplevelser. Da er det vanskeligere å krangle rett etterpå!
Jeg håper du finner frem til en måte å prate med mamma og pappa på, som gjør at de blir mer rettferdige når de vil stoppe en krangel mellom deg og broren din.
Les også artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt, de handler om det du spør om. Der finnes flere tips. Lykke til!
Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no
Besvart: 23.11.2022
Oppdatert: 23.11.2022
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

