Krangler mye med mamma, hva kan jeg gjøre?

Hei.

Jeg skjønner godt at du blir lei deg av å krangle med mamma, det er forståelig at det påvirker deg. Ingen liker jo å krangle, særlig ikke hvis det skjer igjen og igjen. Når det gjelder dette med denne shortsen så er det jo mamma som gjør noe feil, det er din shorts og da skal du få ha den i fred. At du ber om å få den tilbake burde hun respektere. At du slo til henne og brillene knakk er ikke så bra, men en følge av at du følte deg urettferdig behandlet . Dette kan du ta opp med mamma, be om unnskyldning, det er en god ting å gjøre.

Jeg vet ikke om det skjer ofte at du krangler med mamma, men det kan jo for noen være ganske vanlig siden du er i den alderen du er i og de voksne ikke alltid forstår det.

Hvis du er sint eller frekk så mener du kanskje ikke alltid å være det, du er egentlig sensitiv, såret over noe mamma sa, eller opptatt av å bli hørt? Men det er mye vanskeligere å si dette.

Noen foreldre burde skjønne litt mer av det som ligger "under overflaten" til ungdommen sin. Hadde de gjort det så hadde mange kanskje klart å prate bedre sammen. Det kan være en ide at du tenker over hva som skal til for at mamma skal skjønne mer hvordan du faktisk har det og hva du tenker på, hvis dere ofte kommer opp i slike situasjoner.

Det kan være lurt å få til en prat med mamma hvis dere ofte krangler, og da en gang hvor det er rolig og dere kan få snakket i fred. Da er det større sjanse for at dere klarer å høre på hva hverandre sier uten å bare motargumentere. Når du snakker, så forsøk å være så ærlig du kan om det du føler. Si gjerne at du vil at moren din skal høre på deg, uten å avbryte. Fortell at du er glad i henne og at du ønsker et bedre forhold til henne. Trikset er også å forsøke å bare snakke ut ifra deg selv uten å kritisere. F.eks:

"I den siste tiden syns jeg at kranglingen mellom oss her hjemme har gått for langt. Jeg kjenner at jeg blir lei meg av det, for jeg vil jo egentlig at vi skal ha et fint forhold. Jeg vet at jeg også har mye temperament og jeg skal forsøke å roe meg. Men jeg lurer på om vi kan finne ut sammen hvordan vi kan krangle mindre."

Hvis du klarer å snakke slik så sier du ingenting dårlig om moren din, du snakker bare om dine egne tanker og følelser og hva du ønsker. Da er det nok lettere at hun forstår og vil samarbeide med deg. Målet må være at dere snakker sammen om hvordan dere ønsker å ha det hjemme. Hvis ikke du vil si dette kan du også skrive det ned til henne i et brev eller en sms.

Hvis ting likevel ikke blir bedre, så kanskje du skal ta kontakt med noen voksne som kan hjelpe utenfra. For eksempel helsesykepleier på skolen din? Han/hun kan prate med deg om hvordan du har det, og (hvis du vil det) invitere med mamma på en samtale dersom du syns det er vanskelig å si ting til mamma selv. Husk at helsesykepleier har taushetsplikt så det er helt ufarlig å komme innom for en prat.

Til slutt vil jeg si til deg, at det er helt normalt å ha temperament i ungdomsårene. Be om unnskyldning for at du slo, og fortell hvorfor det skjedde. Da bør mamma også be om unnskyldning.

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier