Jeg og mamma krangler mye, jeg stenger meg inne på rommet. Hva gjør jeg?

Hei!

Det er leit å høre at du og mamma krangler så mye. Krangling er jo vanlig så klart, og særlig i ungdomsfamilier. Men om det skjer hele tiden blir det for slitsomt! Og når det skjer på en sånn måte som fører til at du stenger deg inne og nekter å spise så tenker jeg at det er over grensen og at noe ikke er som det skal. Jeg blir bekymra for deg.

Jeg lurer på hva det er mamma gjør som får deg til å ville stenge deg inne. Er du redd for henne, eller blir du bare sint og lei over det som skjer? Hvis du er redd for henne og hun gjør deg noe som skremmer eller er vondt og hjemmet ditt ikke føles trygt så må du gjøre noe. Da ringer du alarmetelefonen og forteller dem det samme som du har gjort her, med flere detaljer. Da vil du få en voksen fagperson som hjelper deg videre.

Hvis du ikke er redd eller mamma er slem, men det bare er for mye "vanlig" krangling, så vil jeg si følgende til deg:

Det kan være mange grunner til at man kommer inn i et dårlig "kranglespor" som familie. Ungdommer forandrer seg jo en del og blir mer følsomme og innadvente når de kommer i puberteten. Det kan ofte foreldre reagere negativt på, selv om det er helt naturlig og vanlig for ungdommen at dette skjer. I tillegg kan det jo være noe med den voksne. Foreldre som er veldig kranglete strever gjerne med noe eget sitt liv. Det kan handle om økonomi, jobb, eller kanskje at man er veldig sliten. Kanskje føler ikke mamma at hun klarer å være forelder for deg slik hun vil? Og så ender hun heller opp med å kjefte på deg og krangle for noe som egentlig handler om at hun ikke helt får det til. Det er typisk at når man egentlig er bekymra eller stressa så blir man sint på de andre i familien. Fordi sinne er på en måte en lettere følelse å uttrykke, og det er aller lettest å uttrykke den hjemme der man er helt trygg (fremfor på jobb eller ute blant andre).

Du kan jo tenke litt etter hva du tror kan være bakgrunnen til all kranglingen og så se om du kan klare å prate med mamma om det? Hvis du finner en passende anledning kan du be om en samtale. Det er lurt at du finner en tid der dere ikke krangler om noe fra før, og det er ro. Kanskje når dere kjører bil, spiser mat eller etter at dere har sett noe hyggelig på TV sammen?

Si til mamma at du vil snakke om noe som er litt vanskelig for deg, og at du vil hun skal lytte til deg uten å avbryte. Si at du blir sliten og lei deg av at dere krangler så mye, og at du nå har merket at du stenger deg inne og at det påvirker matlysten. Jeg skjønner om det kan føles vanskelig å si dette, men forsøk å fokusere på sånn du har det uten å si noe dårlig om mamma. Da håper og tror jeg at hun vil høre på deg. Jeg tenker at mamma, som din omsorgsperson, bør få vite hvordan du har det, for bare da kan hun gjøre noe med det. Det er ikke sikkert hun har sett eller forstått at det påvirker lysten din til å gå ut av rommet eller til å spise.

Det er modig av deg å forsøke å snakke om dette, for da må du fortelle noe som er litt sårbart om deg selv. Men jeg syns du skal gjøre det likevel, for det er viktig at dere to får det bedre sammen og at du får hjelp om du trenger det. Du skal slippe å stenge deg inne i ditt eget hus, og om du lar være å spise over tid så er det jo ikke bra.

Min erfaring er at mange synes det aller verste er å tenke på å ta opp vanskelige temaer. Når man først tar opp et vanskelig tema så kan ofte praten være lettere enn man trodde.

Hvis det ikke fungerer å snakke med mamma så kan det være lurt at du ber om litt hjelp fra noen voksne utenom. Har du en forelder til som du har kontakt med eller også bor hos? Snakk med den! Eller snakk med en besteforelder, tante/onkel eller foreldrene til en god venn. En voksen du stoler på kan hjelpe deg å snakke med mamma. Enten for deg, eller sammen med deg. Blir det for vanskelig kan du jo også vurdere om du f.eks skal bo litt mer hos en annen voksen tillitsperson i en liten periode framover. Får man en liten pause fra hverandre kan det gå litt lettere etterpå.

Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som gir tips til hvordan du kan snakke mer med mamma og hvordan du kan si ting for at det er størst mulig sjanse at hun vil forstå. Jeg håper du finner ut av det med henne, jeg er helt sikker på at også hun skulle ønske dere kunne krangle mindre. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no