Jeg og mamma krangler mye, jeg kutter meg

Hei!

Det er leit å høre at du og mamma krangler så mye. Krangling er jo vanlig, og særlig i ungdomsfamilier. Men om det skjer hele tiden blir det for slitsomt! Og når det fører til at du kutter deg - da tenker jeg at det det er er over grensen for hva som er greit.

Det kan være mange grunner til at mamma oppfører seg som hun gjør. Foreldre som er veldig kranglete strever gjerne med noe eget i voksenlivet sitt. Det kan handle om økonomi, jobb, eller kanskje at man er veldig sliten. Kanskje føler ikke mamma at hun klarer å være forelder for deg slik hun vil og så ender hun heller opp med å si slemme ting til deg. Det er typisk at når man egentlig er bekymra eller stressa så blir man sint på de andre i familien. Fordi sinne er på en måte en lettere tilgjengelig følelse og lettere å uttrykke.

Det er dumt at det ikke har hjulpet når pappa har forsøkt å snakke med mamma. Men kanskje du skal prøve å snakke med henne selv? Hvis du finner en passende anledning kan du be om en samtale. Det er lurt at du finner en tid der dere ikke krangler om noe fra før, og det er ro. Kanskje når dere kjører bil eller etter at dere har sett noe hyggelig på TV sammen?

Si til mamma at du vil snakke om noe som er litt vanskelig for deg, og at du vil hun skal lytte til deg uten å avbryte. Si at du blir sliten og lei deg av at dere krangler så mye, og at du blir såra av de slemme tingene hun kan si til deg. Kom med så konkrete eksempler som mulig på ting hun har sagt. I tillegg bør du fortelle at det noen ganger har ført til at du har kuttet deg. Hvis det er vanskelig å fortelle at du har kuttet deg så går det an at du bare også viser frem kuttene og sier at det er vanskelig å vite hva du skal si. Jeg tenker at mamma, som din omsorgsperson, bør få vite hvordan du har det, for bare da kan hun gjøre noe med det.

Det er modig av deg å forsøke å snakke om dette, for da må du fortelle noe som er litt sårbart om deg selv. Men jeg syns du skal gjøre det likevel, for det er viktig at dere to får det bedre sammen og at du får hjelp om du trenger det.

Min erfaring er at mange synes det aller verste er å tenke på å ta opp vanskelige temaer. Når man først tar opp et vanskelig tema så kan ofte praten være lettere enn man trodde.

Hvis det ikke fungerer å snakke med mamma så kan det være lurt at du ber om litt hjelp fra noen voksne utenom. Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som gir tips til hvor du i så fall kan ta kontakt. En artikkel gir deg også flere tips til hvordan du kan få snakket med mamma på best mulig måte uten krangling.

Jeg håper du finner ut av det med mamma. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no