Jeg og mamma krangler ofte, jeg trives ikke hjemme. Hva gjør jeg?

Hei!

Det er leit at du og mamma krangler så mye. Krangling er jo på en måte vanlig, og særlig i ungdomsfamilier. Men om det skjer hele tiden blir det for slitsomt og det kan gjøre at man ikke trives hjemme, slik du nå føler på.

Det kan være mange grunner til at det blir for mye krangling i en familie. Stor sett er det fordi de voksne er slitne av noe og kanskje ikke helt føler de klarer å være foreldre sånn som de ønsker. De kan synes det er vanskelig å ha fått tenåringsbarn, som gir mer motstand og har flere egne meninger (ennå dette er helt normal oppførsel fra tenåringer). Så istedenfor å forsøke å forstå tenåringsoppførselen, så ender de opp med å kjefte eller bli sure mot ungdommen sin og tenker at de er frekke eller late. Kan du kjenne deg igjen i at dette kanskje skjer mellom deg og mamma?

Det er typisk at når man ikke føler seg forstått eller at noen hører, så klager man på andre og kranglingen er i gang. Det er vanskelig å innse at det er en selv som bør endre seg! For i bunn og grunn så kan man jo bare endre seg selv. Det er fint om du tenker over hva du kan gjøre annerledes for at det skal bli mindre krangling.

Samtidig er det jo sånn, at det er foreldre som har aller mest ansvar for at det skal være god kommunikasjon og mindre krangling i en familie.

Jeg syns derfor at du skal forsøke å si til mamma at du er lei av all kranglingen. Finn en tid der dere ikke krangler om noe fra før, og det er rolig og god tid. Kanskje når dere kjører bil eller etter at dere har sett noe hyggelig på TV sammen? Andre stunder det pleier å være bedre stemning? Bruk en slik stund til en prat!

Si til mamma at du vil snakke om noe som er litt vanskelig for deg, og at du vil hun skal lytte til deg uten å avbryte. Si at du blir sliten og lei deg av at dere krangler så mye. Kom med så konkrete eksempler som mulig på situasjoner der det blir krangling og fortell hvilke følelser du får da. Prøv å si så mye som mulig om deg selv (f.eks "..når sånn og sånn skjer så blir jeg sliten, lei meg, jeg kjenner at jeg ikke trives, jeg savner at vi to er venner..."). Snakk om dine tanker og følelser fremfor å si at mamma er dårlig. Kritiserer du henne så vil hun trolig bare prøve å forsvare seg fremfor å høre på deg og da er dere like langt.

Hold fokus på det du tror kan løse problemet, f.eks at du hadde satt pris på om mamma lot deg snakke ferdig uten å begynne å kritisere. Si at du vil dere skal snakke til hverandre med en roligere stemme, eller at mamma skal huske å si ting til deg som er fint og det hun liker ved deg. Foreslå hva dere kan gjøre som gir dere følelsen av å være venner. Ting dere har likt å gjøre sammen før, som dere kan gjøre på nytt? Andre ting du tror kan løse krangle-problemet? Fortell om dem til mamma. Spør også henne hva hun tror kan hjelpe. Vis at du er villig til å gjøre en innsats du og, for å krangle mindre. Det er fint å være sammen om løsningen.

Hvis det ikke fungerer å snakke med mamma så tenker jeg - ja - da er det lurt å si ifra på skolen. Jeg skjønner at det er skummelt men dette er en ganske vanlig ting å snakke med f.eks helsesykepleier med. Hvis det påvirker hvordan du har det på skolen og hvordan du f.eks klarer å konsentrere deg til å arbeide, så er det veldig viktig at noen på skolen vet om det. Hvis du tror det er rett å si ifra til skolen så kan du lese artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt her. De gir tips til hvor og hvordan du i så fall kan ta kontakt. En artikkel gir deg også flere tips til hvordan du kan få snakket med mamma på best mulig måte uten krangling.

Jeg håper du finner ut av det med mamma. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no