Jeg krangler mye med pappa, han gir meg dårlig samvittighet

Hei!

Jeg forstår godt at du reagerer på pappaen din. Det at du begynner å tvile på deg selv når han sier nedlatende ting til deg, betyr ikke at du er narsissist eller trangsynt. Det betyr at du er et menneske med følelser, som prøver å forstå hva som skjer i en relasjon, og at du reagerer når en du er nære kritiserer deg.

Pappa bruker sterke ord i kranglene deres. Å si at du skal skamme deg eller si at hvis du ikke hører på han, så er det deg de er noe galt med, det er ikke greit gjort. Han tar rett og slett ikke voksen-ansvar i kommunikasjonen med deg. Pappa bør vite at effekten av det han har sagt ikke forsvinner selv om han etterpå sier at det bare var en talemåte. Jeg mener at han må endre kommunikasjonen sin med deg dersom du og han skal få det bedre sammen!

Neste gang en krangel oppstår og pappa kommer med kritikk eller beskrivelser av deg, så prøv å minne deg selv på at det pappa sier er hans måte å reagere på i en krangel, det er ikke en sannhet om deg. Videre, så sett grenser! Det har du helt lov til. F.eks kan du si at du blir lei deg og at du ikke ønsker å snakke med han når han kommer med nedsettende kommentarer om deg. Du har lov å gå vekk fra en krangel. Det er ikke feigt eller narsissistisk, det er en måte å beskytte seg selv på.

Det er fint å lese at du og pappa har gode stunder utenom kranglene. Kanskje du da kan få snakket litt mer ordentlig med han om hvordan ting er for deg? Det er ofte lettere å bli forstått av hverandre og å lage nye regler utenom krangler, for da er man litt mer rolig i hodet og klarer bedre å lytte. Kan du i så fall sjekke ut tipsene i denne teksten, for å få innspill til hvordan du kan ta praten med pappa i en rolig setting utenom krangler.

Det er også viktig at du har snakket med mamma, og at hun støtter deg. Det betyr at du ikke står alene i dette. Hvis pappa ikke endrer seg så synes jeg at du bør be mamma om mer hjelp. Kan hun forklare din situasjon for pappa? Noen ganger er det lettere for foreldre å forstå alvoret dersom en annen voksen sier ifra. Hvis ikke mamma er den rette, så tenk etter om det er andre voksne i nettverket ditt som kan hjelpe deg å ta en prat med pappa. F.eks besteforeldre eller tanter/onkler.

Hvis ting likevel ikke bedres hjemme hos pappa så må du vurdere om du skal bo mer av tiden din hos mamma. Det viktigste er at du beskytter deg selv fra pappas kritikk, så den ikke over tid ødelegger for psyken din. Hvis du vil se på mulighetene til å endre bo-situasjon så snakk med mamma. Les også her under overskriften "Dine ønsker skal lyttes til".

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Og jeg vil si til deg, at det du beskriver høres ikke ut som at du er narsissistisk i det hele tatt. Heller motsatt - du er en 15-åring som viser innsikt og modenhet ved at du prøver å forstå deg selv og pappaen din i en vanskelig situasjon. Jeg håper det blir bedre for deg snart. Skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no