Er det greit at pappa tar oss i armen når vi krangler?

Hei!

Jeg tenker at det ikke er helt greit at pappa tar dere i armen når det er krangling. Selv om det ikke er særlig hardt. Hvis dere sier ifra at dere ikke liker det så er det ikke helt greit at han fortsetter igjen og igjen.

Jeg vet ikke hvor gammel søsteren din er. Er hun veldig mye yngre enn deg? Noen ganger, når man har veldig små barn, så må man som forelder ta grep i en situasjon ved å bære dem eller løfte dem vekk. Man kan gjøre det dersom barna ikke klarer å styre seg eller blir slemme med andre. Man kan holde barna sine fast så de ikke skader seg selv, om de f.eks er veldig sinte. Men store barn som er tenåringer, de trenger man ikke bære eller fysisk løfte vekk tenker jeg. Og ikke ta i armen heller.

Gjør pappaen din dette for å få deg og søsteren din fysisk vekk fra en situasjon? Eller er det mer som en slags beskjed om at "nå er det nok", eller som en trussel? Jeg vet ikke helt hvor grensene går for han. Men det jeg i alle fall kan si, er at dersom barnet som utsettes for den fysiske handlingen opplever det som truende, vondt, skremmende eller på andre måter ubehagelig, så bør den voksne slutte. Du kan lese mer her om hvor vi på ung mener at grensene går for hva som er OK at foreldre gjør og ikke gjør mot barn.

Som du forstår mener jeg at faren deres burde høre på dere når dere sier at dere ikke liker å bli tatt i armen i en krangel. Han burde i alle fall slutte når han ser at dere gråter. Han bør klare å si ifra på andre måter til dere om det han mener, eller gi andre typer veiledning/oppdragelse enn å bli fysisk. Det er viktig å huske på at det er aller mest den voksne som har ansvar for at ting er trygt i en situasjon med krangel.

Om pappa ikke vil høre, og dere har en forelder til, så si ifra til den forelderen hva dere føler om situasjonen. Dere trenger ikke si noe dårlig om pappa, dere kan bare si at det er skremmende, ubehagelig, ekkelt (eller hvilke andre beskrivelser dere mener at passer) at han tar dere i armen under krangel. Den andre forelderen deres har ansvar også, for å snakke med pappa og få han til å la være med dette.

Hvis ting ikke endrer seg er det helt lov å si ifra til en voksen utenom, som f.eks helsesykepleier på skolen, en besteforelder, eller en lærer. Det er viktig og fint at man som barn reagerer når man merker at grensene tråkkes over.

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no