Mamma lytter ikke til meg og avbryter meg når vi krangler

Jente, 17

Hei, jeg føler mamma forventer noe av meg, men gjør det motsatte. Vi krangler ikke så ofte som vi gjorde da jeg var mindre, men når vi først krangler så blir det større enn det burde. Jeg føler jeg ikke klarer å fortelle min side, fordi hun forventer at jeg skal sitte å lytte på henne. Men når jeg får ordet skal hun komme med innspill og alltid ta ordet fra meg, hvis ikke går hun unna eller snakker i munn på meg siden hun mener hun ikke får sagt noe. Hvis jeg sier ifra at jeg aldri får sagt noe eller at hun ikke tar til seg det jeg sier da vi krangler, så sier hun bare at det får jeg og at hu kan bli bedre på å lytte. Det skjer aldri og jeg føler jeg ikke blir mottatt med den respekten hun forventer jeg skal ha for hun. Pappa velger hennes side og mener at jeg skal skjerpe meg og bli «straffa». F eks hvis vi har krangla om noe med bilkjøring så vil de ikke kjøre/hente meg senere. Vet ikke hva jeg skal gjøre for at det skal bli bedre.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det du beskriver høres frustrerende ut!

Det å ikke få forklart seg og ikke bli lyttet til eller respektert gjør noe med selvfølelsen.

Alle foreldre og barn/unge krangler inne i mellom, og det er ikke så farlig. Når begge får "blåst" ut og dere er venner igjen etter en kort stund, kan en krangel føles godt. Det er derimot ikke noe godt slik du og din mor krangler. Det høres ut som om mener at hun har rett og du feil. så da er det ikke noe rom for dine forklaringer. Jeg forstår din frustrasjon.

Når man får sterke følelser og krangler, fungerer det kognitive, altså tanker, refleksjon og logikk dårlig, følelsene tar over. Det er ikke plass til begge deler samtidig. Det gjør at man oppfører seg på en måte og sier ting man ellers ikke ville gjort.

Jeg vil derfor legge ved en veldig fin artikkel under svaret mitt, der du får tips om hvordan du kan snakke med foreldre som ikke forstår deg.

Det viktigste er at du tar opp dette temaet en dag der dere er venner, altså ikke i eller etter en krangel. Det er når dere er rolige du vil lykkes med å snakke med mamma.

Et annet viktig poeng er å forsøke å ikke kritisere henne, men å forklare det ut fra hvordan det føles for deg. På den måten vil du i større grad unngå at hun går i forsvar, men heller lytter til deg. Hvis hun avbryter deg, kan du rolig og vennlig be om at du gjerne vil snakke ferdig uten avbrytelser.

Det kan lyde slik: " Mamma det er noe jeg vil snakke med deg om. Vi krangler mindre enn før, det synes jeg er fint, men når vi krangler føler jeg at jeg ikke får sagt det jeg vil si, og det blir jeg lei meg av. Når jeg ikke opplever at jeg blir lyttet til føles det vanskelig og tungt etterpå. Jeg føler ikke at jeg blir respektert."

Den samme teknikken kan du bruke når du snakker med pappa. Fortell ham om hvordan det føles for deg når han tar mammas parti, at det feks føles ensomt.

Dette er bare et forslag. Skriv gjerne ned hvordan det føles for deg i disse situasjonene, slik at du vet hva du vil si. Det kan også gjøre det lettere for deg å sortere tanker og følelser.

Neste gang dere krangler, kan du kanskje forsøke å snakke rolig til henne og se hva som skjer. Kanskje hun også demper seg og tempoet går ned. Da unngår man en vond krangel. Dette er ikke lett, men det er verdt å forsøke.

Jeg legger ved artikler under svaret du kan se på !

Jeg ønsker deg lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 26.1.2024