Jeg krangler med mamma, hun sier jeg har skumle blikk.

Jente, 13

Jeg krangler veldig mye med mamma, vi begge kan overdrive. Men det starter som oftes med at jeg da avbryter henne når hun snakker til noen eller at hun henger meg ut foran familie eller venner. Hvis jeg avbryter kan hun bli irritert og sier hun ikke vill være med meg når jeg er så slem og så høy på meg selv.Og da blir jeg ganske trist og sender henne sånne «døds blikk» som om jeg vill drepe henne. Som jeg ikke viste jeg hadde. Og det gjør jeg vis hun har sagt noe om meg som jeg ikke vill at hun skal si. Jeg tror det er det at jeg prøver å heve meg over det og late som ingen ting. Men de blikka er vist veldig skumle. Så nå er jeg redd for at jeg skal gå rundt sånn på skolen og andre steder uten at jeg vet det. Hun sier at det ikke er noe rart hun blir redd osv. men har dere noen tips til å stoppe de kranglene for det begynner å bli mange og jeg liker ikke krangle med mamma hver dag. Og pappa går altid på mamma sin side. Og noen tips til at jeg kan kjenne at jeg har sånne stygge blikk.

Hei!

Så leit at det blir vanskelig med moren din. Ingen liker å krangle mye med foreldre, man kan bli både sliten og lei seg av det når det går over tid.

Jeg syns det høres ut som det er både du og moren din som kan starte en krangel. Du kan avbryte men hun kan henge deg ut foran andre. Begge de tingene er jo feil, det er ikke bare det du gjør som er feil? Jeg tenker det er viktig at det ikke er du alene som kjenner på ansvaret her. Og jeg tenker at den voksne faktisk har mest ansvar for at det ikke blir krangel.

Det å sende forelderen sin oppgitte blikk er helt vanlig. Er det mamma som sier til deg at blikkene du sender er skumle? Jeg tenker kanskje at det er litt overdrevent sagt av en voksen. En voksen, særlig en forelder, bør forstå og tåle at ungdommen deres kan bli sur og irritert og sende stygge blikk noen ganger. Det er jo helt normalt å ha motstand mot og bli sur på forelderen sin i denne alderen. Det er en naturlig del av å løsrive seg.

Hvis du vil jobbe med å roe ned deg selv mer eller slutte å sende blikk så har jeg noen tips:

Det første jeg tenker på, er at du rett og slett kan gi deg selv lov til å gå litt vekk om du kjenner at det er på vei til å bli en krangel mellom deg og moren din. Det er bedre å vente litt og se om følelsene roer seg litt av seg selv, fremfor å avbryte henne eller sende blikk. Si ifra til mamma at du trenger litt tid for deg selv, og sjekk om det går bedre etter en stund. Gå gjerne da på rommet ditt, eller kanskje til og med helt ut av huset.
Kanskje kan det være lurt at du også tar en prat med mamma om at du lett kan bli sur på henne om dagen og at det nok handler om at du er en ungdom nå? Du kan si at du merker at det er litt vanskelig å kommunisere noen ganger, men at du egentlig ikke vil krangle. Det er smart å prate når det ikke er krangling fra før. Når det er rolig og god tid. Da hører man bedre på hverandre. Man får lettere sagt det man vil si når man ikke er sur fra før.
Du kan også spørre mamma hvordan det var for henne da hun var ungdom på din alder. De fleste foreldre har hatt det akkurat slik selv med sine foreldre da de var unge, som du har det nå. Så det er stor sannsynlighet for at mamma vil forstå bedre når hun minner seg selv litt på hvordan hun hadde det som 13-åring.
Du kan også forklare at selv om du kan ha blikk eller avbryte så er du fortsatt glad i moren din. Kanskje det vil være godt for deg å få lov å si det også, da trenger du ikke tenke at moren din misforstår og du trenger ikke ha dårlig samvittighet om du blir litt sur eller sender stygge blikk senere.

Det er vanskelig å vite hvordan andre oppfatter blikket vårt. Men hvis du kjenner du blir irritert eller usikker rundt andre på noe vis, så pust godt inn, se opp i taket eller ned i bakken først og tenk hvordan du akkurat da kan se ut utenfra. Hvis du egentlig er rolig og glad og ikke vil ha et irritert blikk, så prøv å smil til deg selv og si gjerne noe positivt til deg selv. For eksempel "dette går fint jeg er rolig". Det kan hjelpe for å roe ned på innsiden. Så tipper jeg at blikkene dine er helt fine og vanlige.

Jeg har funnet frem noen artikler til deg som handler om det å kommunisere med foreldre som ikke alltid forstår. Les dem så får du mange flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 20.12.2024