Mamma og jeg kranglet, mamma bakte alle pepperkakene alene!

Hei!

Så leit at du og moren din hadde en sånn skikkelig krangel. Som endte med at moren din laget alle pepperkakene alene. Jeg kan forstå at du ble skuffet og lei deg av det, for jeg kan tenke meg det var noe du hadde gledet deg skikkelig til? Jeg er enig med deg i at det rett og slett var dårlig gjort av henne.

Jeg vet ikke hva moren din ville frem til, eller hvorfor hun gjorde det hun gjorde. Kanskje ville hun din gi deg en slags straff, eller konsekvens, fordi du gikk vekk fra situasjonen og inn på rommet ditt? Kanskje syns hun du oppførte deg surt eller frekt? Noen ganger har foreldre en tanke om at straff og konsekvens skal gi barna en nyttig lærdom. (f.eks: hvis man er sur, får man det ikke som man vil). Men det er sjelden at dette faktisk hjelper. Straff og konsekvens gjør ikke at man forstår hverandre bedre. Det fører bare til at ungdommen blir enda mer sur tilbake og føler mer avstand til forelderen sin! Litt sånn det er for deg nå, kanskje?

Jeg har noen tanker om hva som kan hjelpe:

• Prat med mamma en dag dere ikke krangler fra før av, en tid det er rolig. Så kan du si til mamma at du kunne tenke deg at dere snakket litt sammen om hvordan dere har det nå. Fortell hva du har satt pris på tidligere: at du opplever at dere sjeldent krangla før, og det var bra stemning. Noe du likte. Noe du vil ha tilbake.
• Forklar til mamma hvordan du opplevde det at hun bakte pepperkaker uten deg. Du kan si at du ble skikkelig lei deg og skuffa av det. Du kan også si at du blir såra av at hun ignorerer deg, og at det gjør det usikker på hvor du har henne. Hvis det er sånn at du innimellom kjenner deg sur, så vær ærlig om det og si at du håper mamma kan tåle det. Det er jo vanlig for ungdommer å bli mer sure etter hvert som de kommer i tenåra. Det trenger ikke ha med mamma å gjøre, det er jo bare sånn ungdommer er. Kan mamma klare å huske på det litt mer fremover, tro? Da slipper hun å reagere så sterkt på det, hun kan bare la deg få roe deg på rommet for deg selv og så kan dere heller snakke sammen etterpå.
• Vær også litt nysgjerrig på mammas meninger. Spør også hva hun tenker om hvordan dere har det sammen. Lytt til det hun sier og forsøk å være rolig selv om du kanskje ikke er enig. Hvis foreldre får inntrykk av at barna deres gidder å høre på dem blir de ofte veldig samarbeidsvillige tilbake. 
• Vis mamma også en fin nettside som heter foreldrehverdag/straff. Her kan mamma få mange gode tips til hvordan hun kan hjelpe/oppdra deg uten å bruke konsekvenser eller ignorere.

Videre, lurer jeg på om du har andre voksne i nettverket ditt som du kan være litt mer sammen med i en periode fremover nå? Selv om du ikke har pappa i livet ditt for tiden, så kan det jo være andre. Besteforeldre, f.eks, tanter/onkler eller andre voksne dere kjenner. Kanskje kan du være litt mer på besøk hos disse nå, hvis du merker at det blir mye krangling og surhet mellom deg og mamma. Det er godt å kunne "puste" litt utenfor huset, om det blir mye dårlig stemning hjemme.

Jeg håper disse tipsene kan komme til nytte. 

Jeg har lagt ved noen artikler som du kan lese hvis du vil. Der står det blant annet om hvordan det er lurt å legge opp samtaler med voksne som ikke forstår, og hvordan man kan unngå krangel. Og også hva man bør gjøre hvis kranglene blir altfor store. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no