Foreldrene mine er ikke stolte av meg, de kritiserer jobben min

Hei!

Det er vondt å lese det du skriver. Jeg skjønner godt at du blir både såret og forvirret over måten foreldrene dine snakker til deg på når det gjelder jobben din. De viser ikke at de er stolt av deg og de rakker ned på deg. Når man får følelsen av at alt man gjør er feil så kan det til slutt bli en tanke om at man er feil. Kan du kjenne deg igjen i at det er sånn for deg? Det kan være en veldig vond følelse! Uansett alder så trenger vi mennesker at våre nærmeste både sier og viser at de er glad i oss og støtter oss. Nå opplever ikke du det med foreldrene dine.

Jeg er helt enig med deg i at de tingene moren din sier til deg ikke er særlig kult. Jeg syns rett og slett det er krenkende! Kanskje mener hun egentlig godt, ved at hun vil veilede deg eller gi deg råd, som følge av at hun bryr seg om deg. Men så klarer hun ikke finne måter å snakke med deg på som er hjelpsomme for deg, så blir det bare kritikk. Dette er din mor sitt problem og ikke ditt, og jeg håper virkelig du klarer å stenge det ute og ikke la det bety noe for valgene dine videre. Nå er du over 18 år og skal gå din egen vei. Det aller viktigste da, er at du tar valg som er gode for deg! Når jeg leser det du skriver syns det høres ut som du har gjort akkurat det og at du har full kontroll på det du driver med i livet ditt.

Det er flott å lese at du har en kjæreste som støtter deg. Jeg vil oppfordre deg til å bruke mest mulig tid med kjæresten din, de støttende kollegene dine, og andre mennesker du har i livet ditt som betyr noe for deg og som gir deg positiv energi. Hvis du lar de få betyr mer i livet ditt så vil kanskje det foreldrene dine sier til deg få bety litt mindre nå.

Og har du overskudd og lyst en gang så syns jeg også du skal fortelle foreldrene dine hvor såra og forvirra du blir av at de sier de tingene de sier til deg. Det er ikke sikkert de forstår hvor vanskelig du opplever dette. Du trenger ikke kjefte på dem, du kan bare si at dette er sårende for deg å høre og at du skulle ønsket deg mer støtte fra dem i de tingene du gjør i livet ditt. Du kan si at du har det veldig fint og at du ønsker deg at de gleder seg sammen med deg over dette.

Det kan hende det likevel fortsetter å være slik som du beskriver nå, men det kan også hende at forholdet mellom deg og foreldrene dine vil bedre seg. Etter hvert så ser de hvor bra du har det og at du skaper deg et liv, selv om det ikke er akkurat slik de har rådet deg til å gjøre, eller slik de så det for seg.

Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler om det å snakke med foreldre som ikke forstår, og hva man kan gjøre. Og jeg har lagt ved artikkel om det å ikke kjenne seg akseptert for den man er. Jeg anbefaler deg å lese dem, da vil du få flere tips. Lykke til på den flotte veien du har skapt deg. Jeg heier på deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no