Slutta på fotball, foreldrene mine tok det hardt og ga meg kritikk

Hei du.

Det første jeg vil si til deg er at det er mange ungdommer som skriver inn til oss og forteller at de har det som deg; de er uenige med foreldrene om valg av fritidsaktiviteter, og de opplever at de skuffer foreldrene sine når de sier de vil slutte. Det er ingen god følelse og jeg skjønner godt at du blir lei deg av kommentarene deres.

Jeg tror ikke at foreldrene dine egentlig mener de slemme tingene de sier til deg. Jeg tror de sier dem fordi de er overrasket, opprørt og sikkert bekymra for om du tar feil valg ved å slutte på fotball. Det er lett å si ting man ikke mener når man er full av slike følelser. Så når de holder på slik så vil de nok egentlig bare det beste for deg men de glemmer å sjekke ut med deg hva du tenker er det beste for deg. Foreldre tror gjerne at det er de som har fasiten på hva barna deres bør gjøre.

Og kanskje handler det om at de selv er veldig glad i fotballen og at de har likt veldig godt å følge deg på banen? For mange foreldre er det en stor del av livet å følge barna sine aktiviteter fra sidelinjen. Tenker de kanskje at du har et talent? Eller handler det om at de vil du skal være aktiv, og i deres hode er du det aller best på fotballen? Foreldrene dine kan ha mange argumenter.  

Men det er bra du ikke gir deg på det du vil! For det er du som bestemmer dette! Fotball er en fritidsaktivitet, selv om man blir tatt ut til krets. Og din fritid er - som i ordet - din frie tid og noe du bestemmer over selv. Selv om foreldrene dine har omsorg for deg og kan ta avgjørelser på vegne av deg, står det i FN's barnekonvensjon og i barneloven (som er lovverk for barn og unge) at du har rett til fritid og at du har rett til å si din mening i ting som angår deg. Den retten gjelder fra man er 7 år og den blir sterkere og sterkere jo eldre man blir. Nå er du 14 år. Da bør du selv få velge hvordan du bruker fritiden din.

Jeg syns du skal forsøke å snakke med foreldrene dine om hvordan kommentarene deres sårer deg, og om valget du har tatt og hva du ønsker av støtte. Det er viktig at dere prater en gang dere ikke krangler fra før av.

Si at du vil prate om noe som er viktig for deg. Pass på at det er god tid, slik at dere får snakket sammen i ro og fred. Forbered deg godt og finn frem alle grunnene til at du bestemte deg for å slutte på fotballen. Kanskje skal du si litt mer enn bare "jeg er ikke motivert lenger". Hva ligger bak denne følelsen? Bruk litt tid på å undersøke hva dette faktisk handler om for deg og skriv det gjerne ned.

I samtalen kan du starte med å spørre foreldrene dine hva det er som gjør at de ikke ønsker at du skal slutte på fotball. Vis forståelse for det de svarer. Hvis du gjør det, tipper jeg de blir mer lydhør ovenfor det du mener etterpå. Forsøk deretter å si noe om dine følelser og dine ønsker, uten å klage eller kjefte på dem. Så istedenfor å si noe sånt som:

"dere lar meg jo ikke bestemme noe selv" eller "dere bare tvinger meg til noe jeg ikke vil, dere bare kritiserer meg."

så kan du si noe sånt som:

"Jeg har det ikke gøy på fotball lenger og jeg er ikke motivert for å drive med det akkurat nå i livet mitt. (si gjerne litt om hvorfor du har mista motivasjonen). Det er viktig for meg å få velge idrett selv og få prøve meg litt frem. Jeg blir såra når dere sier at jeg burde være mer som søsteren min. Jeg er meg, og jeg vil at dere respekterer meg og støtter meg for den jeg er".

Du må selvsagt finne ord som passer for deg. Men jeg håper du forstår poenget mitt. Snakk ut ifra deg selv og forsøk å forklare foreldrene dine hva du føler/tenker og hvorfor. 

Du kan også si at du har gruet deg litt til å si dette, men at dette er noe du har tenkt grundig igjennom. Kanskje har du tenkt å gjøre noe annet istedenfor fotball? Fortell foreldrene dine om planene dine, kanskje det beroliger dem litt? Det er selvsagt lurt å ha noe fysisk aktivitet i løpet av en uke men det er viktig at det er noe du liker og er motivert for. 

Husk, at hvis det blir for vanskelig å snakke så kan du skrive ting ned og gi det i et brev. Eller du kan vise foreldrene dine svaret mitt her til deg og så kan dere prate ut ifra det.

Du har trent fotball, og du har blitt god i det. Uansett om du slutter nå så er fotball-erfaringen noe du vil ha med deg videre. Det er helt lov å slutte med en aktivitet. Det er faktisk ganske vanlig at ungdom slutter på aktiviteter, og det er også vanlig å bytte aktiviteter. 

Til slutt vil jeg bare si at jeg heier på de som tør å kjenne etter hva de vil, velge bort ting og velge ting på nytt. Det er gode erfaringer å ta med seg. Lignende valg vil du nok stå ovenfor mange flere ganger i løpet av livet ditt!

Sjekk også ut artiklene jeg har lagt ved under, der finner du flere tips til hvordan du kan snakke med foreldrene dine. Lykke til videre! Jeg håper de vil høre på deg og at de forstår at det er sårende for deg å bli sammenlignet med søsteren din på denne måten. Jeg håper dere finner en måte å løse konflikten på.  

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no