Jeg vil ikke bo hjemme lengre, de kjefter og tror de kan bestemme alt.

Hei!

Jeg forstår godt at det er vanskelig å være deg hjemme nå. Du forteller om mye kjefting og dårlig stemning, og det virker som at du ikke føler deg forstått. Når man har det sånn vil man jo bare bort fra det så det er forståelig at du bare vil sove til alt er bra og at du ikke kjenner at du må bort.

Mange ungdom kan nok kjenne seg igjen i at det er vanskeligere, kanskje nesten umulig, å kommunisere med foreldrene sine. Det er ganske vanlig at foreldre og barn ikke skjønner hverandre og at ungdommer blir veldig lei av foreldrene sine, når man kommer i den alderen du er i nå.

Antageligvis gjør foreldrene dine dette fordi de vil hjelpe deg og så tenker de at de vet best hva som er rett for deg. Men sånn er det jo ikke. Det er flott at du sier ifra når du syns de skal slutte, men vondt at de ikke resepekterer det. Da kan man bli så frustrert at man slår og sier stygge ting.

Å flytte hjemmefra når man er 14 år er ofte vanskelig. Hvis du har et større nettverk og familie rundt deg, så kunne du kanskje vært litt hos familiemedlemmer i perioder. Dette måtte vært noe du kunne forslått for foreldrene dine, og som dere måtte ha snakket om.

Det beste er også om du gjør et forsøkt til på å snakke med foreldrene dine om dette. Da kan du si at du er veldig sliten av at det er så mye kjefting. Kom med konkrete eksempler på når du opplever at de kjefter. Fortell hvordan det føles for deg uten å klage på dem. Det er lurt at du har forberedt deg litt og tenkt hva du vil si. Du kan også få hjelp av en voksen, for eksempel helsesykepleier, til å snakke med dem.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no