Har ikke kontroll over livet mitt, vil flytte ut. Jente 14

Hei!

Jeg kan forstå at du reagerer på foreldrene dine. Det virker som de ikke forstår eller aksepterer at du har blitt en ungdom når de skal bestemme og ikke lar deg ha kontroll over livet ditt.

Noen ganger, når foreldre blir veldig bekymra så begynner de gjerne å bestemme og kontrollere fordi de føler de må passe på. Kanskje er det derfor dine foreldre holder på som de gjør? Nå vet jeg ikke om det har skjedd ting hos deg som gjør at foreldrene dine føler de må passe ekstra på deg, og bestemme? Du kan jo spørre dem om det er noe de bekymrer seg for at skal skje ettersom de er så strenge. Det er for eksempel veldig uvanlig å ikke la ungdommen sin få være ute av huset etter skolen. Det må være veldig gode grunner til å holde ungdommen sin inne, slik jeg får inntrykk av at dine foreldre gjør med deg.

Dersom det er konkrete årsaker til at foreldrene dine bestemmer så mye, så har du rett til å vite hvorfor og hvor lenge de tenker at det skal være på denne måten. Du kan spørre dem hva som skal til for at de får mer tillit til deg og hvordan de kan begynne å bestemme/kontrollere mindre.

Du skriver at de sier de kontrollerer deg for ditt eget beste. Det virker som de vil beskytte deg og tenker at det er de som vet best hva du trenger. Men sånn er det jo ikke. De fleste mennesker vet selv best hva de trenger.  

Du skriver at du vil flytte ut. Det kan jeg forstå. Når man har det vanskelig vil man jo bare bort fra det. Samtidig er du for ung til å bestemme dette selv. Dersom du skal flytte nå, så må foreldrene dine være enige. Det er fordi de har foreldreansvar for deg helt til du blir 18 år og de kan dermed bestemme over deg i store spørsmål, som f.eks det å flytte. Dette står det om i barneloven.

Om ikke du skal flytte for godt, så kan du kanskje foreslå å bo en liten periode hos noen andre voksne i nettverket deres, bare for å se hvordan det går. En besteforelder, tante/onkel, voksent søskenbarn eller andre du kjenner godt. Da kan du få en liten pause fra all kjeftingen hjemme, og en pause fra kontrollen. Kanskje blir det lettere for deg og foreldrene dine å få pratet litt om hvordan dere har det hjemme, om dere får hverandre litt på avstand?

Du vil jo bli nødt til å snakke med mamma og pappa om flyttingen uansett. Da er det viktig at du klarer å sette ord på hva det handler om for din del. Bruk litt tid selv først, til å kjenne etter hva du føler for å si til dem. Det beste er å snakke med dem når det er rolig og dere ikke krangler eller kjefter fra før av. Da lytter dere bedre til hverandre, enn om du f.eks tar opp problemene når dere er midt i en krangel.

Hvis de nekter å høre på deg og du fortsetter å bli holdt inne så vil jeg anbefale deg å ta kontakt er Røde kors telefonen. De jobber med sosial kontroll og foreldre som er alt for strenge med barna sine. Les artikkelen og se om du kjenner igjen noe? Hvis du kjenner igjen noe så kan du også bruke tipsene der til hva du skal gjøre da.

Jeg håper dette var til hjelp. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som handler om det å ha strenge regler og hva man kan gjøre om man vil flytte. Les dem gjerne før du snakker med foreldrene dine. Jeg håper de vil høre på deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no