Jeg vil at moren min skal søke hjelp pga søster men moren min vil ikke

Jente, 19

Hei, prøvde ta opp med mamma at ho burde dra til legen med søstra mi eller bup pga hennes oppførsel. (lang forklaring) men det er mye som skjer, syns æ. åpenbart ikke ho, ho sir bare at ho er vant t d, at ho ikke e sliten, at det går over, at det går bra, at «ho må være dær for de fordi de har bare ho». ho prøve liksom dytte bort samtalen? koffer? e ho ærlig? æ vet ho at ho blir sliten fordi ho har jo sagt d før. kordan kan ho sitte å si at ho ikke blir sliten og at ting går over? skjule ho følelsene? sjult depresjon? skjønne ikke, prøve ha en samtalte men kanskje ho ikke vil bekymre mæ? hvis ho e sliten koffer ikke bare si det? æ sir jo at æ e sliten sjøl, men ho legger d bare over på mæ igjen hele tia å sir «æ trur kanskje du må gå til legen»? mene ho liksom at det e i mitt hode at æ e sliten og ikke takler dette. nei æ gjør ikke det, koffer kan ho ikke bare si at ho e sliten? ka e farlig, alle kan være sliten

Svar

Hei!

Jeg er helt enig med deg. Alle mennesker blir slitne iblant. Dette er helt vanlig og ikke noe vi burde late som ikke skjer, eller fortrenge. Å sette ord på hvordan man har det bidrar faktisk ofte til å dempe følelsen og gjøre det bedre. Det hadde vært fint om moren din også så det slik, og at hun var litt mer åpen med deg om hvordan hun faktisk opplevde situasjonen med søsteren din.

Som du skriver kan det jo være mange grunner til at moren din ikke klarer eller vil være helt åpen. Det mest typiske er kanskje det at hun som forelder ikke vil bekymre deg som er barnet hennes. Også sier hun bare "det går fint, jeg er ikke sliten" selv om hun er det. Men vi mennesker er gode til å lese hverandre. Barn er særlig gode til å lese foreldre. Det er jo din erfaring her også et bevis på. Du merker at det er noe som ikke stemmer, uavhengig av hva moren din sier! Og da blir det bar frustrerende og forvirrende egentlig, at hun sier at alt er OK og hun ikke er sliten.

Det er uansett modig gjort og fint av deg, at du har sagt din mening til henne. Men hvis moren din fortsatt mener at man ikke trenger lege/BUP for situasjonen med søsteren din så er det lite du kan gjøre med det. Det er jo moren din som har omsorgsansvaret for søsteren din og sånn sett kan bestemme dette.

Hvis du vil gi det et forsøk til så snakk gjerne mer med moren din en dag dere har det fint og rolig sammen og søsteren din ikke er der. Si konkret hva som bekymrer deg og be om at moren din seriøst vurderer å søke hjelp. Spør hvorfor hun tenker at hun ikke trenger hjelp. Det kan hjelpe for deg å forstå hennes vurdering.

Hvis du likevel blir mer bekymret eller tenker at det er til skade for søsteren din å ikke få mer hjelp så kan du gjøre flere ting:

Snakke med andre familiemedlemmer som kjenner moren og søsteren din og be om støtte fra dem til å snakke med moren din om å søke hjelp.
Ringe barnevern og diskutere saken anonymt med dem.

Bra du reagerer når du merker at ting ikke er OK hjemme. Det er å ta ansvar. Jeg håper du blir hørt eller i alle fall får en forklaring på hvorfor moren din velger å la være å søke hjelp. Les gjerne artiklene jeg har lagt ved under, de handler om det du spør om. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 29.6.2025