Hvorfor får mamma meg til å føle "nei, det er ikke noe galt"

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Det kan være mange grunner til det du beskriver. Jeg kjenner ikke til deg og din mor eller deres situasjon/relasjon.

Det kan godt hende at moren din ikke helt plukker opp hva du ønsker/trenger og dermed ikke møter deg på en dypere samtale. Det er også slik at ikke alle er så gode på å "være sammen med" andre i vanskelige samtaler/følelser. Noen synes det er vanskelig å vite hva de skal gjøre eller si og prøver derfor bevisst eller ubevisst å holde mer dype/intime samtaler på avstand. Noen synes også at det å snakke med de aller nærmeste om slike dype ting er det vanskeligste fordi da blir man mer trigget/påvirket i sitt eget følelsesliv også fordi den andre betyr som mye for en. Så noen tåler dette litt ekstra dårlig og synes det blir vanskelig.

Hvordan det er for din mor (og deg) vet jeg ikke.

Du forteller at din mor har vært viktig støttespiller for deg og det er et godt utgangspunkt. Jeg tenker at du kan si fra til henne om at du ønsker å snakke med henne om noe og be om at dere setter av litt god tid og gjerne avtaler et tidspunkt for samtale. Da er hun forberedt og har tid til å lytte. Så kan du si fra om at du gjerne ønsker å kunne snakke med henne litt mer om hvordan du har det og at du savner dette. Så kan dere forhåpentligvis få en fin samtale rundt temaet.

Ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen