Hvordan snakke med min mor om at hun trenger hjelp?

Jente, 16

Hei. Jeg lurte på hvordan jeg skal spørre mamma om hun kan gå til psykolog eller terapi? Eller hvilke som helst hjelp. Hun får ingen hjelp, men har hat ofte møter med fastlege får et par år siden pga psykose. Hun får medisin for søvn og depresjon nå uten terapi. Jeg har lyst til å spørre henne om hun kan be om hjelp fra noen så hun ikke blir dårligere. Det jeg har lagt merke til er at hun drikker ofte og for mye. Det skjer ikke veldig ofte, men det er nok til at det er skummelt. Hun drikker så mye at hun ikke kan gå og greier ikke å holde en samtale. Alt jeg spør om, blir returnet med et svar som ikke gir mening. Når hun prøver å gå rundt for å hente mer vin velter hun vaser, glass og tallerken. Hun er våken hele natta og legger seg sent. Et annen ting er at hun er litt deppa, hun snakker ikke bare negativt om seg selv, men andre. Hun er gretten og tar det ut over pappa. Hun sier hun tuller, men hun gjør det daglig. Hun har også skyldfølelse. Hvordan spør jeg henne forsiktig?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du vil fortelle moren din at du synes at hun trenger noen å snakke med. Det er helt forståelig at du nå kjenner deg litt utrygg da du ser at moren din ikke har det bra.

Det er mange forskjellige måter man kan ta opp vanskelige temaer på. Å hele tiden ha din mors øyne rettet mot deg mens dere snakker, kan være ubehagelig. Det kan ofte være lettere å få til en god samtale mens man gjør noe sammen. Det kan være å kjøre bil, lage mat, gå en tur, spille et spill, rydde kjøkkenet osv.

Hvis du syns det er for vanskelig å si det høyt kan du skrive en lapp, et lite brev eller en melding? Da kan du skrive i ro og fred, og du kan lettere ta kontroll på det du vil si. Det er stor sjanse for at moren din vil ta det du skriver på alvor. Ord som står skrevet blir ikke borte like lett som i en prat og kan faktisk få enda sterkere betydning.

Det er mange som planlegger masse om hvordan samtalen kommer til å bli, men det som er vanlig er at den blir gjerne ikke slik man har planlagt. Da er det greit å vite at du tenger ikke gruble så mye på hva du skal si eller hvordan du tror at hun vil reagere. De første minuttene er stort sett de mest utfordrende minuttene, men så går gjerne samtalen av seg selv. Tenker at det du skriver om din mor nå ikke høres bra ut verken for deg, din mor eller far. Det å leve i utrygghet kan føre til et indre stress i deg, en redsel for hvordan dagene skal bli. Tenker at du kanskje kan snakke med din far også om dette. Han er voksen og ser også at din mor sliter. Tenker derfor at det kan være fint at dere får en samtale sammen om dette.

Du skriver at moren din har vært innlagt tidligere og det betyr at hennes fastlege bør vite om hvordan hun har det nå. Fastlegen kan også ta en prat med henne og søke etter hjelp. Ta slipper du også å føle at du har ansvaret for at moren din skal få hjelp.

Hvis du vil så ta kontakt med helsesykepleier først for å fortelle dette der, da får du en liten øvelse å snakke om det som er utfordrende for deg. Det er så fint at du vil dele, det vil hjelpe deg mye.

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.

Besvart: 8.10.2022