Min mor vil kaste meg ut. Hva gjør jeg?

Hei.

Skjønner godt at duer redd nå som du opplever dette. Det er helt forståelig at du liker å spille spill, men det er jo ikke bra for deg å gå å være engstelig for hva konsekvensene av det blir.

Det må jo være en grunn til at din mor er så sint. Siden du nå opplever at du er redd. så er det en følelse inni deg som ikke er god å kjenne på. Er det slik at det har skjedd tidligere at du også har vært redd når din mor blir sint eller sier truende ting til deg? En slik grunnleggende redsel for å gjøre noe galt som aktiverer et slikt sinne er ikke bra å stå i over tid for deg. Dette er noe du burde snakke med din mor om. Det er ingen som fortjener å få slike trusler av spilling, selv om det kanskje er perioder hun synes at du spiller mye.

Det er mange forskjellige måter man kan ta opp vanskelige temaer. Du burde ikke ta dette opp med din mor når hun er sure eller sint, fordi da har hun og du en kortere lunte som kan føre til en ny krangel. Du burde snakke om hvordan du har det når du er rolig og når du ser at din mor er i rette humøret. Det kan det være vanskelig å hele tiden ha din mors øyne rettet mot deg mens dere snakker. Det kan ofte være lettere å få til en god samtale mens man gjør noe sammen. Det kan være å kjøre bil, lage mat, gå en tur, spille et spill, rydde osv.

Hvis du syns det er for vanskelig å si det høyt kan du skrive en lapp, et lite brev eller en melding? Da kan du skrive i ro og fred, og du kan lettere ta kontroll på det du vil si. Det er stor sjanse for at moren din vil ta det du skriver på alvor. Ord som står skrevet blir ikke borte like lett som i en prat og kan faktisk få enda sterkere betydning.

Det er mange som planlegger hvordan samtalen kommer til å bli, men det som er vanlig er at den blir gjerne ikke slik man har planlagt. Da er det greit å vite at du tenger ikke gruble så mye på hva du skal si eller hvordan du tror at de vil reagere. De første minuttene er stort sett de mest utfordrende minuttene, men så går gjerne samtalen av seg selv. Men, det at du får svar på det du lurer på er viktig. Vil hun virkelig ikke at du skal bo hjemme lengre? hvordan skal det bli framover da osv? Alt dette er det naturlig at du blir bekymret over og trenger svar på selv om svarene kanskje ikke er helt ferdigtenkt ennå.

Hvis du vil så ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom for å fortelle dette der, da får du en liten øvelse på hvordan det kan bli. Det er så fint at du vil dele, det vil hjelpe deg mye.

Håper at dere får snakket om det vanskelige som du opplever nå og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.