Vanskelig forhold til moren

Hei,

Så flott at du skriver til ung.no.

Jeg må si at jeg blir veldig imponert over hvor god du er på å sette ord på følelsene dine, og til å gi gode reflekterte beskrivelser. Samtidig er det jo litt trist å lese det du skriver, og at du har det på den måten. Det blir kanskje en litt lettvint forklaring og løsning, men det kan hende at ikke moren din har ment det slik du har opplevd det, og det kan hende at forholdet deres blir bedre når du får det litt på avstand. Som sagt, en litt lettvint forklaring, men det at moren din sa at du så ut som en klovn, og spurte om du virkelig skulle "gå ut sånn?" da du var yngre, kan ha vært et litt klønete forsøk på å beskytte deg da du var yngre. Hun var kanskje redd for at ting ville være vanskelig for deg om du skilte deg ut. Kanskje synes hun det var vanskelig selv å være ungdom? Har du spurt henne om det? Kanskje var hun veldig usikker på seg selv. Kanskje er hun fortsatt usikker på seg selv? Det at hun nå skryter av seg selv når noen gir deg komplimenter, kan være et signal på at hun kjenner seg usikker på seg selv, men også på deres forhold. Kanskje vet hun ikke helt hvordan hun skal forholde seg til deg heller? Og da tenker hun kanskje at det beste er å forsøke å være på lag, og venninneaktig ovenfor deg. Og jo mer hun prøver å være venninne med deg, jo mer får du lyst til å ta avstand fra henne. Det er derfor jeg tenker at ting kan bli bedre om du får det hele litt på avstand, for eksempel om du skal i militæret eller flytte ut for å studere eller noe sånn. Hvis man får litt avstand på ting, kan det være lettere å legge merke til hva man savner hos den andre. Forhåpentligvis er det noe.

Jeg tenker også at, om du virkelig ønsker å få et bedre forhold til moren din, så er det beste du kan gjøre, å forsøke å invitere til en prat. Fortell henne hvordan du opplever situasjonen, og at du synes det er vanskelig at hun skal være venninne, eller at hun kommenterer, eller at hun tar rosen selv osv. Be om at dere skal finne en løsning. Det kan hende at det er akkurat dette hun også har ventet på, men som hun har vært for redd for å ta opp, eller ikke visst hvordan. Og hvis det ikke hjelper, så tenker jeg som sagt at litt avstand kan være bra. Og hvis det heller ikke gjør situasjonen deres bedre, så kan dere oppsøke et familievernkontor for å få hjelp til samtale. Eller dere kan også bare bestemme dere for at deres forhold rett og slett ikke er så bra, og det må dere bare leve med.

Jeg håper dere finner ut av det på en eller annen måte, så dere kan få det fint begge to. Jeg ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

i samarbeid med ung.no