Sliter med forholdet til moren min, hva kan jeg gjøre?

Hei!

Du beskriver et vanskelig forhold til moren din. Jeg skjønner at du blir usikker på veien videre for dere to når det varierer så veldig hvordan dere fungerer sammen. Noen ganger kan det føles som det er "dere to mot verden" og alt er fint og trygt, andre ganger har du behov for å kunne vise alle følelsene dine og ta avstand. Begge disse tingene trenger du i relasjonen til moren din, det er en helt vanlig utvikling for deg som begynner å bli voksen, da må båndet mellom foreldre og barn brytes mer og mer opp. Det er leit at moren din ikke tåler det og bare blir sur eller drar når noe blir vanskelig mellom dere. Moren din bør forstå at du som ung voksen både trenger å klare deg mer selv, samtidig som du ønsker å ha henne i livet ditt som en forelder. Kanskje føles rollene litt snudd på hodet og at det er du som nå må støtte henne? Det forstår jeg at du ikke liker.

Jeg tenker at det kan være mange grunner til at moren din oppfører seg som hun gjør. Du kommer med noen mulige forklaringer, f.eks psykisk sykdom i familien. Det kan du ha rett i. Når man er psykisk syk på en eller annen måte og ikke har det bra inni seg så er det mer vanskelig å klare å tenke på hva andre trenger og forstå seg på andres følelser. Tror du moren din forstår hvor vanskelig det er for deg at hun oppfører seg som hun gjør?

Istedenfor å kutte kontakten helt så kan du kanskje forsøke å fortelle moren din noe om dette. Du kan gjøre det uten å kritisere eller klage på henne. Måten å gjøre det på er å finne en tid der det er rolig og hun ikke er sur fra før av. Så kommer du med konkrete eksempler på ting som har skjedd mellom dere som har gjort deg lei deg eller usikker. For eksempel at hun bare drar når ting blir vanskelig. Du kan spørre henne hva det er som gjør at hun bare drar, og foreslå at dere lager en plan for hvordan dere skal snakke sammen fremfor å dra fra hverandre neste gang det blir sur stemning. Du kan også si at du aller helst vil at hun skal være moren din og at hun ikke trenger å være venninnen din. Det er ikke sikkert moren din er klar over hva du tenker om forholdet deres. Hun kan trenge å høre det, kanskje er det det som skal til for at hun kan klare å endre noe.

Ellers lurer jeg på - har du andre nære voksne personer i familien din som du kan dele dine tanker med, som er psykisk friske og til å stole på? En annen forelder? Besteforelder, tante/onkel, eller en av mammas venner? Det er viktig at du også sier ifra til noen andre voksne om det du føler på, slik at du tar bekymringen litt vekk fra dine egne skuldre og over på de som er voksne i familien/nettverket. Hvis du ikke kommer på noen i nettverket ditt så anbefaler jeg deg å kontakte en voksen fagperson i hjelpeapparatet, da kan du starte med å gå til din lokale helsestasjon for ungdom. Der kan ungdommer opp til i hvert fall 20 år få hjelp. Der vil det være fagfolk som kan bistå deg, og det er gratis å gå dit. Slike helsestasjoner finnes i de fleste kommuner. Finn ut mer om hvor du kan ta kontakt, i denne linken.

Det kan jo hende at den andre voksne du prater med kan ta et ansvar for å be mamma om å søke litt hjelp. Hvis moren din har psykiske problemer så finnes det god hjelp å få for henne, men hun må ville det selv.

Videre så tenker jeg at du kan begynne å planlegge å flytte, selv om det ikke er mulig med en gang, jeg skjønner at du må være frisk nok. Ettersom du syns det er vanskelig å passe helt på deg selv slik ting er nå så kan du be om hjelp til flytting og alt som hører med, fra noen i hjelpeapparatet. Det finnes god hjelp å få, både økonomisk og med helsa, når man som ung voksen trenger ekstra støtte. Jeg har lagt ved noen artikler til deg under svaret her som gir masse informasjon rundt dette. I tillegg kan du sjekke denne linken til NAV. Unge voksne som strever psykisk har faktisk mange muligheter for hjelp hos NAV.

Og husk. at selv om du flytter så er jo moren din moren din videre. Det kan derfor være lurt å få til å snakke sammen uansett, så dere finner en måte å ha det fint sammen på tross i at du nå begynner å bli voksen. 

Jeg håper dette ga deg noen svar og at det blir bedre for deg og moren din om du får sagt i fra til henne, eller en annen voksen. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no