Moren min eksploderer på meg for den minste ting. Hva gjør jeg? Jente 19

Hei!

Det du forteller høres ikke godt ut. Slik moren din behandler deg er det ikke OK å behandle barna sine, selv om de har blitt voksne. Det er å regne som psykisk vold. Du forteller at hun eksploderer, sier krenkende og vonde ord til deg og at hun har gjort det alltid. Jeg forstår godt at du blir så lei deg av dette at du knekker helt sammen av det. Å stadig få høre slike krenkende ord kan gjøre at vi føler oss verdiløse og alene, og at livet ikke er godt. Jeg blir bekymra for deg når jeg hører hvordan du har hatt det hjemme i så lang tid nå. 

Jeg blir egentlig bekymra for hele familien din om moren din er sånn hele tiden. Jeg tenker, som deg, at hun kunne trenge hjelp og behandling for det høres ut som at hun ikke har det bra med seg selv.

Hvis det er sånn at du ikke kan flytte ut (for det er egentlig det jeg ville rådet deg til, for å beskytte deg fra flere krenkelser) så vil jeg anbefale deg å ringe til barnevernet. Du skriver at du har brødre. Om noen av dem er under 18 år så kan barnevernet kontaktes. De kan pålegge moren din å få hjelp eller behandling, dersom de ser at adferden hennes ødelegger for familien på en sånn måte at det blir utrygt for barna. Det kan også tenkes at barnevernet kan hjelpe deg med å finne en egen bolig eller et annet sted du kan flytte til. De gir også slike tjenester.

Hvis du vil finne litt mer ut av hvordan barnevernet kan hjelpe så bare ring dem og fortell om situasjonen dere har hjemme. Så ber du om råd til hvordan du bør gå frem. Du kan ringe på egenhånd, du trenger ikke si ifra til de voksne først.

Men, hvis også brødrene dine er over 18 år så tenker jeg at dere heller kan kontakte et familievernkontor. De som jobber der er gjerne psykologer, de kan masse om psykisk helse hos både voksne og barn. De kan snakke med familier som har mye konflikt, selv om barna er over 18. Hvis mamma heller ikke vil bli med dit, så kan de i alle fall snakke med pappa og hjelpe han til å finne en måte å håndtere situasjonen på. Det er viktig å understreke at han, som voksen, er en ansvarsperson for deg og brødrene dine. Hvis han er vitne til at mamma utøver psykisk vold mot dere barna, så har han ansvar for å beskytte dere fra å enten flytte vekk fra henne eller kreve at hun skal få hjelp om dere skal fortsette å bo sammen.

Du skriver at du ikke har noe annet valg enn å bo hjemme nå. Handler det om økonomi? Det er jo ofte derfor det er vanskelig for unge å flytte hjemmefra selv om de er over 18 år. Men tenk eventuelt etter om du har noen andre voksne i nettverket ditt som du kunne spurt om å få bo litt hos for en periode, enten gratis eller for en billig penge. En besteforelder, tante/onkel, en god venn, eller en voksen bekjent av familien. Noen av disse som har et ekstra rom eller en hybel/kjellerleilighet du kan leie billig? Selv om det ikke lar seg gjøre å flytte varig til en slik person, så kanskje det går for en periode? Da får du i alle fall en pause fra mamma og all kranglingen.

Det er fint å høre at mamma også kan ha gode dager og at hun da sier at hun er glad i deg. Jeg tenker det kan hjelpe for deg å minne deg selv på at det er mamma sin "sykdom" (eller hva nå enn som plager henne) som snakker når hun eksploderer og sier stygge ting, og at det ikke er noe galt med deg! Hvis mamma får hjelp så kan det tenkes at hun igjen klarer å kommunisere trygt med deg, og at hun kan finne tilbake til en god relasjon til deg. Men da må hun først gjøre endringer hos seg selv.

Dette var mine tips. Håper du kan få bruk for noen av dem. Håper også det vil bli bra om du ber om hjelp fra noen av de jeg har tipset om her. Du finner ennå flere tips i artiklene som er vedlagt under svaret. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no