Moren min har tvangstanker og angst. Det er tungt for meg å bo hjemme.

Hei!

Dette høres skikkelig vanskelig ut. Du har en mor som er psykisk syk. Når jeg leser det du skriver får jeg inntrykk av at hun har det så vanskelig med seg selv at hun ikke klarer å være den omsorgspersonen for deg som du trenger at hun er. Du trenger at hun ordner mat og lager det trygt og greit hjemme i huset. Du trenger også at hun kan se deg, lytte til deg og ta på alvor det du har opplevd. Slike ting klarer hun ikke nå kan jeg lese, og jeg blir bekymra for dere, rett og slett.

Er det bare dere to som bor sammen i huset? Dersom det er slik, tenker jeg at du ganske raskt bør søke hjelp av noen voksne utenfra. Det kan være noen som har som jobb å hjelpe ungdommer (sjekk i så fall denne linken med mer info) men det kan også være andre i nettverket ditt som du stoler på.

Har dere noen trygge voksne rundt dere som vet litt om hvordan mamma har det? En besteforelder, en tante/onkel eller noen venner av familien? Du kan snakke litt med en slik voksen og fortelle hva du står i. Du trenger ikke fortelle om overgrepet hvis du ikke vil, men du må fortelle at det er vanskelig for deg hjemme. Noen syns det er lettest å snakke om en sånn ting som overgrep med en nøytral voksen i hjelpeapparatet. Noen klarer å snakke med en de kjenner om det, og syns det er tryggest. Du kan tenke etter hva som passer best for deg. Det viktigst er at du får noen å snakke med om reaksjonene dine og hvordan det er å være deg!

Det er ikke meningen at man skal fikse slike situasjoner alene. Du trenger støtte og hjelp for å bearbeide det du har opplevd. Du trenger også et trygt hjem der det er mat å få, og stabile forhold. Dette fortjener du, uansett hvor syk mammaen din er. Voksne har ansvar for å lage det trygt hjemme med barna sine. Klarer ikke voksne å være en omsorgsperson for barna sine som de har plikt til, så har de ansvar for å skaffe den hjelpen de trenger for å klare det.

Mange barn og ungdom tar mye ansvar for at foreldrene deres skal ha det bra. Det er forståelig at det kan skje, men først og fremst er det andre voksne som skal hjelpe foreldre.

Jeg har lagt ved to artikler til deg. En som handler om det å ha psykisk syke foreldre, og en om overgrep. Leser du dem får du flere tips til hvordan du kan gå frem nå. Jeg håper det blir bedre for deg og moren din snart, og at du får hjelp til å bearbeide dine egne reaksjoner og følelser. Alt godt til deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no